Hop til hovedinnhold Hopp til søk Hopp til bunntekst

Ofte stilte spørsmål om kommunereformen

1. Hva er kommunereformen? 

Regjeringen la fram Kommunereform – Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) våren 2014. Proposisjonen redegjør for bakgrunn, formål, prosess og virkemidler for kommunereformen. Et bredt flertall i Stortinget stiller seg bak proposisjonen. 

Regjeringen ønsker å redusere antall kommuner samt å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner for å sikre lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen har satt fire mål for kommunereformen: 

1. Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen, bredere tiltaksportefølje og bedre kvalitetsutvikling i de store tjenestene. Siden beslutningene bør fattes så nær dem det gjelder som mulig, bør kommunene ha forutsetninger for å ta på seg flere oppgaver enn i dag. Det vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. 

2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Kommunene bør ha en avgrensing og størrelse som gir mulighet for funksjonelle planleggingsområder og demokratisk styring av samfunnsutviklingen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 

3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Større kommuner har større ressursgrunnlag og kan ha mer variert befolkning og næring. Det gjør at kommunene enklere kan håndtere endringer i befolkningssammensetningen, uforutsette hendelser og kunne ha mer effektiv ressursbruk. 

4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver
Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Det vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og å tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. 

2. Hvorfor er én Odalskommune det eneste alternativet ved en eventuell sammenslåing? 

Det er som en del av prosessarbeidet med kommunereformen gjennomført nabosamtaler med flere kommuner i Glåmdalsregionen og Nes kommune. 

Nes kommune har vedtatt at de ønsker å bestå som egen kommune. Kommunen var derfor ikke interessert i å gå i videre forhandlinger med Sør-Odal kommune.

 Samtaler med våre andre nabokommuner klarla at en sammenslåing av Sør-Odal og Nord-Odal kommune var det mest realistiske alternativet ved en eventuell etablering av én felles kommune. 

3. Hvem bestemmer om det blir kommunesammenslåing eller ikke? 

Regjeringen vil fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. 

Kommunestyrene i Sør-Odal og Nord-Odal kommune fatter vedtaket om anbefaling av kommunestruktur. Kommunestyrenes anbefaling oversendes fylkesmannen i Hedmark. 

Fylkesmannen i Hedmark vil oversende en samlet innstilling til ny kommunestruktur til Regjeringen. 

4. Hvem i kommunen kan jeg spørre om kommunereformen?

Ordfører Knut Hvithammer vil kunne svare på spørsmål knyttet til kommunereformen. 

5. Hva vil skje med skolene i kommunene ved eventuell sammenslåing? 

Tjenestetilbudet som skole og barnehage skal i utgangspunktet gis der folk bor – også etter en eventuell sammenslåing av de to kommunene. 

Sør-Odal kommune har allerede vedtatt at det skal bygges en ny 1-10 skole på Skarnes. Nord-Odal har en sentralsitert skolestruktur med barneskoler på Sand og Gardvik og en felles ungdomsskole for hele kommunen. 

Det videregående skoletilbudet for begge kommuner er lokalisert på Skarnes. Det er svært viktig for kommunens utdanningstilbud at Skarnes videregående skole består. Kommunene vil jobbe for at dette tilbudet opprettholdes av fylkeskommunen. 

6. Hvorfor vil kommunen ha folkeavstemming? 

Kommunestyrene i Sør-Odal og Nord-Odal oppfordrer til en bredest mulig meningsutveksling om hvilken kommunestruktur odølingene vil ha. Et sterkt lokaldemokrati kjennetegnes av at innbyggerne bruker sin rett til å si hva de mener. 

7. Er resultatet av folkeavstemmingen bindende? 

Nei, resultatet av folkeavstemmingen vil være rådgivende for kommunestyret. Resultatet vil likevel være en betydelig del av beslutningsgrunnlaget som oversendes fylkesmannen. 

8. Når vil en eventuell sammenslåing skje?

Det er signalisert at en eventuell sammenslåing vil finne sted 1. januar 2020. 

9. Vil Nord-Odal kommune og Sør-Odal kommune få mindre penger fra Staten dersom det ikke blir sammenslåing? 

Kommunene vil ved å stå alene kunne miste noe av sitt inntektsgrunnlag gjennom redusert inndelingstilskudd. 

10. Er det et realistisk alternativ at Sør-Odal kommune og Nord-Odal kommune fortsatt kan bestå som egne kommuner?

Det er ingen tvil om at både Nord-Odal og Sør-Odal kommuner klarer seg godt som egne kommuner i dag og i nær framtid. Det er likevel mange argumenter som taler for at de to kommunene vil stå bedre rustet for fremtiden ved å slå seg sammen. 

11. Kan Stortinget tvinge gjennom en sammenslåing?

Sittende Regjering har signalisert at sammenslåing av kommuner i første rekke skal være frivillig. 

Inndelingslova åpner likevel for at Stortinget kan vedta å slå sammen kommuner som ikke ønsker det. 

12. Hvor vil kommunesenteret bli hvis det blir én Odalskommune? 

I plattformavtalen som er inngått mellom de to kommune er det besluttet at den nye kommunen vil ha to kommunesentra; Skarnes og Sand. Rådhuset vil ligge på Skarnes. 

13. Vil mange miste jobben dersom det blir en sammenslåing? 

En ny kommune vil få en del stillinger som er dobbelt besatt. Med en normal utvikling over noen år kan dette løse seg gjennom naturlig avgang på grunn av alder, noen skifter jobb osv., men behovet for stillinger må vurderes etter den nye kommunens behov for tjenester. De ansatte vil ha sine rettigheter fastsatt i lover og avtaleverk.

sor-odal.kommune.no benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan fortsette å bruke sor-odal.kommune.no som vanlig hvis du godtar dette. Hvis du vil vite mer, kan du lese om vår bruk av informasjonskapsler.Lukk