Hop til hovedinnhold Hopp til søk Hopp til bunntekst

Tiltaksstrategier for SMIL - Odalen 2014-2017

TILTAKSSTRATEGIER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ODALEN
2014 – 2017

Bakgrunn

Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier.

Forvaltningen av de økonomiske virkemidlene er lagt til kommunene. Fylkesmannen fordeler midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i en årlig disposisjonsramme til kommunene. Fordeling av midlene skjer på grunnlag av flerårige strategiplaner.

Nord- og Sør-Odal kommuner har hatt felles tiltaksstrategi siden 2005 og ønsker å videreføre dette samarbeidet for perioden 2014-2017.

Bruksstruktur og driftsforhold i Odalskommunene har så klare fellestrekk og like utfordringer at vi ønsker å ha felles strategi og prioriteringer. Vi har mange felles miljøutfordringer, dette gjelder ikke minst vassdraget Råsen- Storsjøen – Oppstadåa som har direkte forbindelse med Glomma. Dette viktige vassdraget har Odalskommunene felles og vi ønsker å prioritere virkemidlene slik at det motiveres til miljøtiltak og bedret tilgjengelighet til disse vassdragene. Odalskommunene ønsker å behandle tildelt ramme som en felles tilskuddsramme, og fordele tilskuddsmidlene fritt mellom Nord- og Sør-Odal.

Utfordringer, mål og strategier for arbeidet med jordbruk og miljøutfordringer (2014-2017)

En viser her til relevante planer som Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark 2013-2016 (RBU) som inneholder Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hedmark.

På kommunalt nivå har vi:

  • Kommuneplan for Nord-Odal - arealdel
  • Kommuneplan for Sør-Odal – arealdel og samfunnsdel
  • Klima og energiplan for Nord-Odal
  • Klima og energiplan for Sør-Odal
  • Regional plan for Vestmarka
  • Storsjøplanen
Bioforskrapport 132/2010 Storsjøen - en statusrapport
Sætra – verd å ta vare på (2013) Bruk og skjøtsel av sætermiljøer i Nord-Odal.

Andre relevante rapporter er; Naturtyper og truede planter i Sør-Odal (2000), Biologisk kartlegging av 34 sætervanger i Odalen (2009) og Naturtyper i Nord-Odal 2009. En viser ellers til landbruksplan for Sør-Odal 2000- 2004.
Storsjøen og Råsen har forbindelse med Glomma gjennom Oppstadåa. Områdene rundt Storsjøen/Råsen/Oppstadåa og Glomma har potensiale som kan utnyttes enda bedre til rekreasjon og utvikling.

Mål for perioden

Forurensningstiltak

Odalskommunene har som målsetting å hindre og redusere forurensning som følge av aktiviteter knyttet til jordbruket. Dette innebærer først og fremst å redusere erosjon og tap av næringsstoffer. I tillegg til tiltakene som går inn under Regionalt miljøprogram og Tilskudd til drenering, ønsker kommunene å sette fokus på hydrotekniske anlegg. I tillegg videreføre tilskudd til fangdammer og våtmarksdammer.

Kulturlandskap

Odalskommunene har som målsetting å opprettholde og gjenskape kulturlandskapet og artsmangfoldet som finnes i kulturpåvirkede områder til gode for innbyggere og turistnæringa. Kommunene ønsker å bedre adkomsten og tilgjengeligheten til kulturlandskapet hvor kulturminner og kulturmiljøer blir fremhevet. Gamle bygninger er viktige elementer i kulturlandskapet Av bygningstyper fra det «gamle jordbruket» som ikke lenger har noen funksjon i dagens drift, er det bare stabburet som finnes i et stort antall og i god stand. Andre førindustrielle bygningstyper som smier, bryggerhus, jordkjellere, løer og sommerhus, er det få igjen av. Vi vil prioritere disse bygningstypene og videreføre praksis med at fylkesantikvar foretar befaring i disse sakene.

Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter

Odalskommunene ønsker å stimulere til gode prosjekter innen både forurensning og kulturlandskap. En ønsker flere forurensningstiltak med utgangspunkt i Storsjøen/Glommavassdraget. Det er ønskelig med områdetiltak hvor flere grunneiere involveres. Dette kan være fellestiltak som kan ha stor betydning for deler av bygda eller hele kommunen hvor allmennhetens behov og interesser vektlegges.

Generelt ønsker vi å følge opp tiltak i lokale planer og rapporter.

Retningslinjer for årlig saksbehandling

Søknadsfrist:


1. april.

Krav til søknad/vedlegg:


Søknad sendes kommunen på eget søknadsskjema med vedlagt kostnadsoverslag. I tillegg skal formålet med prosjektet/tiltaket beskrives samt at det må foreligge en utfyllende beskrivelse av prosjektet/tiltaket.

Satser for tilskudd


Tilskuddsats settes til 25 – 70 % av godkjent kostnadsoverslag. For enkelte planleggings- og tilretteleggingstiltak kan det vurderes å gi 100 % tilskudd.

Arbeidsfrist:


Som hovedregel gis tre års arbeidsfrist. Søknader hvor arbeidsfristen har utløpt eller er i ferd med å løpe ut varsles. Kommunen kan etter søknad forlenge arbeidsfristen, men ikke utover 5 år fra tilskuddet ble innvilget. Søknad om forlenget arbeidsfrist skal inneholde hvor lang utsettelse det søkes om, begrunnelse for søknaden og om arbeidet er påbegynt, evt. hvor langt det er kommet.

Krav til regnskap/rapport før sluttutbetaling:


Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, det vil si at man ikke kan få utbetalt mer %-vis tilskudd enn det som %-vis er utført av prosjektet. Kommunen utbetales tilskudd etter skriftlig anmodning fra søker. For engangstilskudd over kr 10 000 kan det foretas delutbetalinger etter hvert som tiltaket blir utført. Minst 25 % holdes tilbake til tiltaket er fullført og ferdig godkjent.
Det skal føres regnskap med oversikt over alle utgifter, egen arbeidsinnsats, ekstern finansiering og dugnadstimer. Egeninnsats godtgjøres med kr 150,-. Regnskap med regnskapssammendrag, alle bilag og arbeidslister leveres kommunene ved sluttutbetaling.

Vilkår som settes for de ulike tilskudd

De ulike tiltakene står i prioritert rekkefølge under hovedpunktene under:

Planleggings og tilretteleggingsprosjekter


Det stilles krav om organisering av prosjektet og at det årlig utarbeides rapport om framdriften av prosjektet.

Kulturlandskap:


Bevaring av biologisk mangfold og gammel kulturmark
  • Det forutsettes slått/beiting av arealet i minst 10 år etter at tilskuddet er utbetalt.
  • Arealet skal ikke gjødsles eller sprøytes, og tidligere driftsformer opprettholdes (slått, beiting etc.).
  • Arealet skal skjøttes i minst 10 år etter at tilskuddet er utbetalt.
  • Slått skal foretas på optimalt tidsrom for flora dvs. etter blomstring.
  • Gjødsel eller plantevernmidler kan bare brukes som ledd i skjøtselen. (eks. stubbebehandling med glyfosat for å hindre oppslag av lauv)
  • Tiltaket som f eks restaurering og nygraving av dammer for biologisk mangfold, skal planlegges i samråd med Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Hedmark, Våtmarksgruppa eller annen planlegger med kompetanse på området.
Tilgjengelighet og opplevelseskvalitet
  • Tilskuddet gis til rydding og merking av ferdselsårer/stier i jordbrukslandskapet. Det kan gis tilskudd til merking av gamle ferdselsårer i utmark.
  • Stien skal være åpen for allmenn ferdsel til fots og sykkel.
  • Før tilskudd utbetales skal det foreligge avtale om bruk og vedlikehold av stien som skal gjelde i minst 10 år fra tilskuddet er utbetalt.
  • Før tiltak igangsettes skal det foreligge skriftlig samtykke fra alle som har eiendommer som berøres av tiltaket
Bevaring av kulturminner, kulturmiljøer, freda og verneverdige bygninger
  • For områder og objekter som er vernet etter kulturminneloven, forutsettes det at tiltaket planlegges i samråd med og godkjennes av regional kulturminneforvaltning.
  • Tiltaket (eks. restaurering, skjøtsel eller istandsetting av freda og verneverdige bygninger, kulturminner og kulturmiljøer) skal planlegges i samråd med og godkjennes av lokal/regional kulturminneforvaltning. Alle tiltak befares sammen med fylkesantikvar.
  • Istandsetting/vedlikehold av kulturminner skal skje etter de prinsipper kulturminneforvaltningen legger til grunn. Dette er bl. a.:
    • å bevare mest mulig av bygningens opprinnelige bygningselementer og foreta så lite forandringer som mulig
    • reparasjoner framfor hel utskifting
    • husets utseende må forbli mest mulig uforandret
    • bruke materialer, håndverksteknikker og farger som har vært brukt på huset fra før.
Landskapsplantinger og klima/leplantinger
  • Det skal benyttes plantematerialer som er klimatilpasset, har lokal eller egnet herkomst og sort, og har god evne til naturlig foryngelse.
  • Planen skal inneholde nødvendige skjøtselstiltak i forbindelse med etablering av planter for minst 10 år etter anleggsperioden.

Forurensningstiltak


Hydrotekniske anlegg
  • Anlegget/tiltaket må være dimensjonert og utformet for å kunne ta unna store nedbørsmengder på kort tid.
  • Tiltaket må ikke komme i konflikt med verdifulle biotoper eller kulturminner.
  • Ved graving av åpne avløp må det gjennomføres nødvendige sikrings- og forebyggingstiltak.
  • Anlegget må være i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, forskrifter, tekniske retningslinjer og standarder.
Fangdammer og våtmarker
  • Anlegget/tiltaket må være tilfredsstillende utformet.
  • Tiltaket må ikke komme i konflikt med verdifulle biotoper eller kulturminner.
  • Ved graving av åpne avløp må det gjennomføres nødvendige sikrings- og forebyggingstiltak.
  • Anlegget må være i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, forskrifter, tekniske retningslinjer og standarder.

sor-odal.kommune.no benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan fortsette å bruke sor-odal.kommune.no som vanlig hvis du godtar dette. Hvis du vil vite mer, kan du lese om vår bruk av informasjonskapsler.Lukk