Korsmo skole

Skiltet «Korsmo skole» er støttet økonomisk av Sør-Odal kommune og Odal sparebank og ble satt opp 3. oktober 2019.

^{Bilde av Korsmo skole trolig like etter åpningen. (Arbeidsskolen, senere Framhaldskolen, er ikke oppført. Denne ble reist i 1936). 
Bildet tilhører Sør-Odal slekts- og historielag.}

Fra midt på 1800-tallet ble omgangsskolene erstattet med fastskoler. Sør-Odal fikk ikke den første fastskolen før i 1851, en ved klokkerskolen på Melstrøm og en i Slåstadgrenda. Sør-Odal var delt inn i 11 distrikt, de 9 øvrige distriktene hadde fortsatt omgangskole. Vestre distrikt var området rundt Skarnes gård og til Lukmoen, og omkring Korsmo og Os til Sandnesmoen. Dette ble senere til Korsmo skolekrets. Denne kretsen fikk i 1885 nytt skolelokale på Sundbakken ved Oppstadåa, like nord for Os bru.

Folketallet på Skarnes økte kraftig rundt århundreskiftet og skolehuset på Sundbakken ble etter hvert for lite og umoderne. I et møte 31. mars 1922  mellom skolestyret i Sør-Odal, lærerne og skoledirektør Eftestøl, ble det vedtatt å bygge ny skole på Skarnes. Skoledirektør Eftestøl argumenterte for standardtegninger av skolebygg, og slik ble den nye skolen kopi av Rollsløkka skole i Vang og Steinberg skole i Nedre Eiker.

3 måneder seinere, den 25. juni, la Nils Tørbakken fram anbud på 103.000 kroner eks. uteområdet på å bygge ny skole litt lenger vest for Sundbakken. Den nye skolen var ferdig 6. desember 1923. Skolebygningen ble et stort hus sammenliknet med Sundbakken. Undervisningsdelen besto av klasserom og gymnastikksal med garderobeanlegg og fellesdusj.  Gymnastikk-anlegget ble også brukt av fylkesskolen, som hadde eget bygg på andre siden av elva. Senere har først realskolen og deretter ungdomsskolen brukt  lokalitetene  helt til idrettshallen ble bygd.

Skolehuset hadde lærerleilighet med egen inngang i søndre del av bygget. I nordre enden ble det innredet pedell-leilighet (vaktmesterleilighet). I kjelleren holdt folkebadet til med karbadenheter og badstue. Vaktmesteren var ansvarlig for varmtvann og badstue-temperatur.  Til å begynne med fyrte man med kull og koks. Senere ble det skiftet til oljefyring. En egen kjellernedgang med skrålagt  dobbelt-lem åpnet for koksbingen. Koksen ble tilkjørt med bil og tippet ned i kjelleren. Derfra måtte koksen håndmåkes inn i fyrkjelen. Fra denne kjelen ble det transportert varme til  framhaldsskolebygningen og ungdomsskolen. Det var litt av en jobb å manuellfyre den store kjelen med koks og samtidig passe temperaturen, særlig når det var badedager. Tidligere vaktmester Kåre Austgård kan bl.a. fortelle om mange netter i fyrrommet. Behovet for folkebad døde ut og snart ble det svømmehall med egne fasiliteter. Det tomme folkebadet ble tatt i bruk som garderobe for fotballgruppa i Skarnes idrettslag.

^{Foto: Magne Aurom}

Korsmo skole ble Skarnes sitt skolehus i 53 år. Våren 1976 ble skolelokalene tømt og lærere og elever flyttet til ny Korsmo skole, og den forlatte bygningen er blitt stående som gamle Korsmo skole. I 1923 var det 131 elever fordelt på 7 trinn, og i 1976 var elevtallet 180. I 1923 var det 3 lærere (Margrete Herud, Gudrun Stormoen og Magne Aurom) og i 1976 hadde skolen 6 trinn med rektor og 7 lærere (elevenes skoledager og timetall har økt). 

En stor bygning sto tom. Arne Broen, som var både ordfører og skolestyreformann, uttrykte ønske om at bygningen skulle bli et sted for ungdomsaktiviteter. Denne ideen ble virkelighet 30 år senere. Det viste seg å være stort behov for en gammel skole. Øvrebyen videregående skole i Kongsvinger hadde nylig opprettet filialklasser på Skarnes, og de flyttet umiddelbart inn i 1976 i noen av de ledige lokalene. De ble leietagere helt fram til 1989. Filialtiden var over og Skarnes videregående skole oppsto i et nytt skolekompleks.

Ved siden av videregående skoles plassbehov hadde ungdomsskolen avlastningslokaler der. Den tidligere vaktmesterleiligheten ble base for valgfag i lyd og bilde med undervisningsrom og laboratorium/ mørkerom. Sør-Odals første datarom for grunnskolene ble også etablert i den gamle skolen for dataopplæring både for lærere og elever ved ungdomsskolen. I en periode hadde også Odal husflidslag sin vevstue i Korsmo skole.

I 1990 ble bygget omdøpt til «Skolenes Hus» fordi Sør-Odal pedagogisk senter etablerte seg her med kontor for leder, bibliotekar, diverse fagveiledere, og med møte- og kurslokaler  Skoledelen i folkebiblioteket ble overført til senteret. I andre etasje ble det første «datarommet» i ungdomsskolen etablert på slutten av 80-tallet med «TIKI-maskiner».

Musikkskolen flyttet sine aktiviteter hit med rektorkontor og øvingslokaler.

Pedagogisk senter ble etter noen år lagt ned.  

Sør-Odal Ungdomsklubben hadde i mange år en omflakkende tilværelse i ulike lokaler på Skarnes. Ungdommen selv så mulighetene for et permanent sted med flere aktivitetsrom i de gamle skolelokalene og i det forlatte «Skolens Hus». 18. september 2006 markeres bygget som «Ungdommens Hus». Ordfører Broens ide ble da fullbrakt!

• Les mer om arbeidsskolen på Korsmo her (PDF, 249KB)

Kilder

• Gunnar Tanga: Skolen i Sør-Odal
• Bygdebok for Sør-Odal
• Tidligere vaktmester Kåre Austgård

^{Korsmo skolekorps ca. 1955 med dirigent Amund Karterud}