Skarnes stasjon

^{Skarnes stasjon i dag. Foto: Vidar Holstad}

Skiltet «Skarnes stasjon» er støttet økonomisk av Bane NOR Eiendom AS og Odal Sparebank og ble satt opp i 2020.

Bare tre måneder etter at Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll var åpnet 1. september 1854, kunne en lese i Christianiaposten at skogeiere og storbønder i Kongsvinger-distriktet ønsket å forlenge banen til Kongsvinger. 1. juli 1857 kom stortingsproposisjonen med forslag om bygging av banen. For regjeringen hadde Kongsvingerbanen en særegen betydning både politisk (unionen med Sverige), militært og økonomisk. Stortinget bestemte at det skulle bygges en statsfinansiert normalsporet jernbane og den ble kostnadsberegnet til 7,4 millioner kroner. Kongsvingerbanen ble bygget fra Lillestrøm til Kongsvinger og ble offisielt åpnet 3. oktober 1862 av kong Carl XV. Banen er landets første statsbane og ble bygget i løpet av fire og et halvt år (Hovedbanen Christiania-Eidsvoll ble åpnet i 1854 og driftet med private midler). Fra Kongsvinger ble banen forlenget til Riksgrensen ved Magnor i 1865. Banen er 114,7 km lang fra Lillestrøm til riksgrensen ved Magnor. Strekningen ble elektrifisert i 1951.
Skarnes stasjon er en av 18 opprinnelige stasjoner på Kongsvingerbanen og stod ferdig til åpningen av Kongsvingerbanen.

Skarnes stasjon er bygd i tidlig sveitserstil og etter «Hagamodellen» (PDF, 658KB). Stasjonen er en av flere på Kongsvingebanen som er tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Skarnes stasjon ligger 138 m.o.h. Opprinnelig het stasjonen Skarnæs, men skiftet navn til Skarnes i 1894. Stasjonsbygningen var også bolig for stasjonsmestrene (PDF, 3MB). Hans Børresen var stasjonsmester den første tiden. Den siste som var stasjonsmester på Skarnes stasjon, var Ole Ødegård (fram til 1980). Stasjonsbygningen er på 162 kvm grunnflate med to etasjer. Ombygning av fasader og annen etasje fant sted i 1937. Utstikkere ble kappet og midtre del av taket mot sporet ble løftet og påbygd en balkong.

• Bygningsregistrering, NSB Arkitektkontoret. Kongsvingerbanen 1 (PDF, 7MB)

I følge «Håndbok for jernbanetjenestemenn» var det i 1926 i første etasje venterom, kontor for stasjonsmesteren, ilgods- og telegrafkontor, to værelser og kjøkken. I andre etasje var det to rom og fire alkover.
I 2020 er det i første etasje et venterom med billettautomat og toaletter. I tillegg er det et mikrobakeri. Annen etasje inneholder nå fire rom, kjøkken m/ balkong, fire alkover og to toalettrom og fungerer nå som prosjektkontor for den store ombyggingen av stasjonsområdet som skal stå ferdig i 2021

Pakkhuset (Skarnes Godshus) ved siden av stasjonsbygningen ble oppført 1865 med sidespor og med 2-vogners lengde. Arkitekter her var også Schirmer og von Hanno. Dette ble utvidet med godsekspedisjon i 1914. Deler av dette huset ble revet i 1988/89. I dag rommer det redskaps- og relerom. Etter utvidelsen i 1914 beskrives pakkhuset som et romslig godshus med eget kontor og stort varmvolum. Det var stor reisetrafikk og stor forsendelse av landbruksartikler, trelast, ved, spinneriprodukter, mm.   

^{Flyfoto fra ca. 1937 i privat eie. Stasjonsområdet midt på bildet med Skarnes dampsag og høvleri foran. Vanntårnet sees nede til høyre.} 

Ved stasjonen var det også et vanntårn der damplokomotivene fikk påfyll. Rester etter fundamentet kan man fortsatt se i nærheten av kornsiloen, på elvesida av jernbanesporet. 

^{Fundament etter vanntårnet. Foto: Jan Kristoffersen}

^{Plakat som er satt opp ved vanntårnet}

Nord for stasjonsbygningen kom det etter hvert privet (utedo) og skjul. Togene hadde i den første tiden ikke toaletter og togturene kunne ofte være lange.

På begynnelsen av 1900-tallet kom det også opp mange Narvesen jernbanekiosker. På Skarnes stasjon ble det 17. april 1913 åpnet er jernbanekiosk, en Narvesenskiosk «Jürgensens kiosk». Kiosken på Skarnes ble drevet fram til 1989. 

^{Akvarell malt av Tove Borge. Gjengitt etter tillatelse fra eier.}            

 ^{Skarnes stasjon med kiosk, 1922.} 

På østsiden av sporene var det en godstomt. Hit gikk det et sidespor og det hadde perrong på vogngulvnivå. Her etablerte Bjølsen valsemølle en lagerbygning i 1957. Jon Breiby tok over denne fra 1973, og den ble revet i 1988. I dag ligger REMA 1000 og Odal Maling på dette området.

Mot sørøst der Sentrumsgården nå ligger, var det rundlasttomt. Herfra ble det eksportert mye til England og Nederland. Over denne tomta gikk det også et sidespor til mølla, «møllesporet», der kornsiloen nå er. Det var også et sidespor fra sør inn til pakkhuset og et spor inn til Skarnes Dampsag & Høvleri.

^{Skarnes stasjon med rundlasttomt}

Transporten av varer til Nord-Odal gikk på 1800-tallet med båt og det var anlagt brygge nedenfor dampsaga. Fra stasjonen gikk det et «trallespor» ned til brygga for rutebåtene Odølingen og Storsjø. Rutebåtdriften varte fra 1895 til 1924.

• Båttrafikk på Storsjøen, av Asgeir Østli (PDF, 593KB)

Mot nord og vest var det anlagt en staselig park der det i dag er bussholdeplass og rundkjøring. Parken var på ca. 300 m² og formet som en trekant mot dagens Odal Sparebank og «Julsrudhuset». Den hadde vakker beplantning med prydbusker, blomster, hekker og trær. Gjennom parken gikk det brede grusganger og folk kunne hvile ut på koselige benker i påvente av neste tog.  Vedlikeholdet ved parken sto jernbanegartneren for.

^{Tegning av stasjonsparken, 1860-tallet}

• Gjennem rosenhagen - om de glemte stasjonsparkene på Kongsvingerbanen (Solør-Odal 2/2012) (PDF, 1MB)
  ^{Gjengitt etter tillatelse fra forfatter Mona Holm.}

Etter krigen ble parken en privat hage for stasjonsmesteren, og det ble slutt på tilgang til parken for folk flest. På 1980-tallet ble de siste restene av den gang så staselige park borte.

Jernbanen, stasjonen og litt senere Skarnes bru, som ble åpnet i 1885, fikk svært mye å si for utviklingen av stedet Skarnes. I følge bygdebok for Sør-Odal nr. 3, var det i 1801 kun tre husstander med 18-20 personer på Skarnes. I 1865 var dette økt til ca. 126 personer og i 1910 var innbyggertallet 431. Mange forretninger vokste opp fra århundreskiftet.

^{Skarnes stasjon 1920}

Skarnes stasjon var tidligere en betydelig arbeidsplass. I 1926 var det stasjonsmester, 2 telegrafister, stasjonsformann, kontorist, 4 stasjonsbetjenter og trafikkelev. Tjenestetiden var fra kl 7.15 fm til kl. 9 em.  Mange var også engasjert på pakkhuset som mottok, oppbevarte og videreformidlet varer. Ute på skinnegangen arbeidet det flere med vedlikehold, og stasjonen hadde også egen skiftetraktor.

Banen ble i 1951 elektrifisert, men det gikk fortsatt damplokomotiv en god stund etter det. Stasjonen ble fjernstyrt fra 1966, og i 2002 var det helt slutt på bemanningen. Etter den tid har det vært flere brukere av bygningen: Sør-Odal ungdomsklubb, Sør-Odal frivilligsentral, Skarnes Taxi og nå i 2019 et mikrobakeri. Venterommet har i dag billettautomat og toalett.

På sørsiden av sporene ble det 1964 ble det satt opp en «Traktorstall» (bygning 3) og en «Bussgarasje» i 1967 (bygning 4). Traktorstallen fikk i 1988 et tilbygg med redskapsbu og omgjort til garasje. Skinner og smøregrav ble fjernet. Traktorstallen ble revet i forbindelse med bygging av ny midlertidig undergang i 2016.

I 1988 ble jernbaneovergangen stengt for biltrafikk og ny undergang ble etablert. Smestadovergangen, ca. 330 meter øst for stasjonen, ble også stengt. I 2016 ble overgangen på Skarnes også stengt for gående og syklende og en ny, midlertidig fotgjengerundergang ble etablert. Ny permanent undergang der den gamle overgangen var, er forventet ferdig i 2021.

Trafikken på Kongsvingerbanen i dag (2019) består av lokaltrafikk (65%), region/fjerntog (15%) og godstrafikk (20%). Med ruteendringene i 2012 har banen fått timesavganger med halvtimesavganger i rushtiden.  

Ved Skarnes stasjon står også en av de 100 fredede røde telefonkioskene. Denne ble fredet i 2007

Er det noen som har hørt om Odalsbanen?

I 1917 nedsatte Nord-Odal kommune en komite som sammen med Sør-Odal kommune skulle vurdere muligheten for jernbanelinje fra Skarnes og fram til Mo på vestsida av Storsjøen. Planene for Odalsbanen var klare to år senere og Stortingets Jernbanekomite var på befaring sommeren 1919. I begynnelsen av 1920 kom avgjørelsen fra Jernbanekomiteen  –  det blir ingen jernbane.  Jernbanen kom aldri til Mo!

• Odalsbanen, Hedemarkens Amtstidende 1. mai 1918 (PDF, 128KB)
  ^{Transkribert fra gotisk skrift av Jan Kristoffersen}
• Planen om jernbanelinje Skarnes – Sand – Mo (PDF, 1MB)
  ^{Fra heftet "Jul i Nord-Odal", Ole Erik Eier. Gjengitt etter tillatelse fra redaksjon og forfatter.} 

Kilder

• www.banenor.no/jernbaner/banene/Kongsvingerbanen
• Glåmdalen 29. sept 2012: Kongsvingerbanen 150 år
• Birger Kirkeby. Sør-Odal bygdebok III,1975
• Solør-Odal 2/2012. Mona Holm: Om de glemte stasjonsparkene på Kongsvingerbanen
• Båttrafikk på Storsjøen. Asgeir Østli
• Odalsbanen, Hedemarkens Amtstidende 1. mai 1918. 
• Jul i Nord-Odal 2004. Ole Erik Eier: Planen om jernbanelinje Skarnes – Sand – Mo
• https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kongsvingerbanen
• Bygningsregistrering NSB Arkitektkontoret. Oslo distrikt, Kongsvingerbanen (1992)
• Håndbok for jernbanetjenestemenn. Pettersen, Larsen, Alberti Utgivernes forlag. 1926
• http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/default.aspx?Unit=6471&db=norsk-jernbanemuseum
• Norsk jernbanemuseum
• Gamle bilder fra Sør-Odal kommunes samling

Har du andre opplysninger om Skarnes stasjon, send gjerne en e-post til Vidar