Søndre Odalen Amtsskole/Funnefossgården

I dag er Funnefossgården en murbygning i én etasje med underetasje og loftsetasje. Gården er i privat eie. Bygningen fremstår som gammel og vedlikeholdt. Den er gammel med en begivenhetsrik historie på 120 år (2022). Bygningen stod ferdig i 1902 og inneholdt amtsskole (amt ₌ fylke) og herredsadministrasjon. Men forhistorien går ennå lengre bakover i tid.

Amtsskole var fra 1875 et skoleslag i Norge. Skolene var en slags folkehøgskoler, men var eid og drevet av fylkene (amtene), i motsetning til folkehøgskolene som var eid av privatpersoner og frilynte organisasjoner. Med en viss rett kan det sies at amtsskolene ble etablert som et borgerlig alternativ til de mer radikale folkehøgskolene. For Hedmark ble amtsskoleordningen vedtatt av Hamar Stiftsdirektion  25. september 1876. Fra 1919 ble skolene kalt fylkesskoler. I 1949 ble amtsskolene, folkehøgskolene, og de kristelige folkehøgskolene som da gikk under navnet ungdomsskoler, samlet i en lov under navnet folkehøgskoler

I begynnelsen fikk vi her i fylket en såkalt «flyttbar» amtsskole, som gav kurs til påmeldte elever. Et kurs varte i 6 – 8 måneder med 5 timers daglig undervisningstid. Et kurs kostet 5 Spd.  Det første kurset som ble avholdt her i fylket tok til her i Sør-Odal med Hans Jensen som styrer. Kurset ble avholdt på Odals Værk fra oktober 1876 til mai 1877. Kurset var i begynnelsen kun for gutter men det ble senere oppstartet et 3 måneders kurs for jenter.

 På høsten 1877 ble det et nytt kurs for gutter. Nå var det lokaler i baker Amundsens gård på Skarnes. Her ble det også et tre måneders kurs for jenter da først på sommeren 1878. Nytt kurs for gutter og nye lokaler høsten 1878. Nå ble kurset lagt til den nye skolegården ved Strøm kirke. Et tremåneders kurs for jenter ble satt i gang sommeren 1879. Neste kurs ble lagt til Tronbøl fra 1. oktober 1901. All denne flyttingen og usikkerheten om lokaliteter førte til at Søndre Odalen ønsket en fast skole. I 1899 søkte derfor Søndre Odalen om å få etablert en fast amtsskole i bygda. Søknaden ble avslått av Hedemarken Amtsting fordi det påtenkte lokalet ikke ble godkjent. Oktober 1901 la Søndre Odalen formannskap ut et anbud på amtsskolebygning i tre eller sten. Entreprenør Marcus Moss fikk oppdraget. Han kom også med forslaget om å innrede kommunelokalet i samme bygning. Noe kommunestyret besluttet seg til.  Bygningen stod ferdig til bruk etter et år. Onsdag 1. oktober 1902 begynte den første undervisningsdagen. For uten skolens styrer Johan Olafsen, besto lærerpersonalet da av en lærer og to lærerinner. Det var påmeldt 33 elever og skolebestyrer Olafsen holdt åpningstalen. 2. juledag samme år innvigdes Søndre Odalens nye kommunelokale med 300 gjester. I Hedemakens Amtstidene sto det, «Det store, smukke lokale var vakkert og stilfuldt dekoreret med flag og grønt»

I Amtsskolen skulle elevene ha boklige fag som det het. Ved siden av dette skulle guttene ha øvelse i trearbeid. Jentene i søm, veving og matstell. Elevene skulle også få billig middag på skolen. Frokost og kveldsmat måtte elevene ordne selv. Det var ikke internat på skolen slik at elevene var «innlosjert» hos folk i stasjonsbyen. Noe som fungerte bra både for innbyggerne og skolen.

Amtsskolen hadde flere styrere opp igjennom årene:

• 1902 – 1904    John Olafsen
• 1904 – 1911    O.T. Bjøntegaard
• 1911 – 1913    Gustav Risting
• 1913 – 1919    Nils Sivertsen
• 1919 – 1946    Ivar Nesse

I september 1941 beslagla tyskerne 1203 radioapparater her i Sør-Odal. Disse ble lagret i Amtsskolehuset. Her skulle de forvares trygt bak låste og forseglede dører. Men på høsten 1944 var en tysk tropp innom for å varme seg. De fyrte så kraftig at det tok fyr på loftet i bygningen. En del radioapparater ble reddet, men 935 stk. ble ødelagt av brannen.  Bygningen ble totalskadet og skolen ble da husløs.

^{Glåmdalen 20.10.1944. Amtskolen brann onsdag 18.10 kl 23.30}

^{Det sto bare murene igjen}

Denne vinteren holdt skolen til i Korsmo folkeskole, da med ettermiddagsopplæring uten håndverksfag. Ble ikke regnet som helhetlig kurs. Søndre Odalen Amtsskole ble da nedlagt 1. juli 1946.  Ivar Nesse fikk D.N.T. (Det Norske Totalavholdsskap)til å kjøpe Solbakken og kom i gang med folkehøyskole. Nesse tok på seg å styre den nye skolen en kort stund. (fram til jul) I tiden fra 1902 – 1946 har det vært1411 elever innom Amtsskolen, 698 jenter og 713 gutter.

Sør-Odal kommunale kino

Som tidligere nevnt hadde kommunen lokaler i annen etasje. I den store østlige sal her ble det i 1920 klargjort til bruk som kinosal i helgene. Den første fremvisningen foregikk lørdag 30. oktober 1920. Filmens navn var «Farlig liv» med William Hart i hovedrollen. Men den som trakk flest folk var filmen «Synnøve Solbakken» som ble vist den 6. april 1921.

Den første tiden var det stumfilm som ble vist. Lærerinne Kristine Mangset spilte piano under fremvisningene. Lokalene ble brukt fram til sommeren 1938 da nye lokaler ble tatt i bruk. Karl Thonander var hele tiden ansatt som kinomaskinist i disse årene og fortsatte i de nye lokalene. 

^{Glommendalens Socialdemokrat 25.10.1920. Bestyrer på kinoen}

Funnefossgården

I dag kaller vi gården Funnefossgården. Noen synes dette stemmer dårlig, da Funnefoss ligger i Nes kommune sør for Skarnes. Amtsskole-gården ble kjøpt opp av Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk av kommunen i 1941. Etter brannen ønsket de å benytte så mye som mulig av brannruinene til nytt lager, kontor og leilighetsbygg. Arkitekt Astrup fra Oslo fikk oppgaven for gjennomføringen. Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk flyttet inn i slutten av mai 1948. Bygningen fikk fra da av benevnelsen Lysverkhuset eller Elektrisitetsverket i følge Harald Moengen fra Skarnes. I 1958 gikk Elektrisitetsveket inn i A/S Glåmdalen Kraftlag og bruken av gården ble avviklet.  Navnet Funnefossgården ble systematisk brukt av kommunen fra 1966. Teknisk etat flyttet inn her i 1977. Etter at Sør-Odal Rådhus var ferdig ble Funnefossgården stående tom fra 2009 og frem til oktober 2011. Da ble gården kjøpt av Gaustad rør AS.

Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk

Funnefoss Tresliperi ble kjøpt opp av Sør-Odal kommune og samtidig fallrettighetene i Funnefossen. Dette var i 1919 og det ble innredet et elektrisitetsverk her. I årsskiftet 1920/21 var driften i gang. Dette for å kunne få strøm til Sør-Odal på en best mulig måte. Men nedgangstidende kom også i Sør-Odal og kommunen var på konkursens rand. Tresliperiet og elektrisitetsverket ble da solgt til kreditorene i 1937. Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk ble da privateid. Funnefoss-verket fortsatte sin strømtilførsel til Sør-Odal også etter dette.

Litteratur

• Hedemarkens Amtstidene, 17. august 1877, Nasjonalbiblioteket
• Hedemarkens Amtstidene, mai 1877, Nasjonalbiblioteket
• Hedemarkens Amtstidene, mars 1878, Nasjonalbiblioteket
• Hedemarkens Amtstidene, august 1878, Nasjonalbiblioteket
• Hedemarkens Amtstidene, april 1879, Nasjonalbiblioteket
• Hedemarkens Amtstidene, august 1901, Nasjonalbiblioteket
• Hedemarkens Amtstidene, august 1902, Nasjonalbiblioteket
• Hedemarkens Amtstidene, 30. desember 1902, Nasjonalbiblioteket
• Hedemarkens Amtstidene, 3. oktober  1902, Nasjonalbiblioteket
• Glommendalens Social-demokrat  30. oktober 1920, Nasjonalbiblioteket
• Hedemarkens Amtstidene, 5. april 1921, Nasjonalbiblioteket
• Glommendalen, oktober 1901, Nasjonalbiblioteket
• Kongsvinger Arbeiderblad, 15. mars 1941, Nasjonalbiblioteket
• Glåmdalen, 17. september 1945, Nasjonalbiblioteket
• Glåmdalen,  31. juli 1963, Nasjonalbiblioteket
• Glåmdalen, 23.oktober 1945, Nasjonalbiblioteket
• Glåmdalen, 18. oktober 2011, Nasjonalbiblioteket
• Åsnes amtsskole – Åsnes fylkesskole 1900 – 1950  50-års jubileum
• Elevlaget ved Åsnes fylkesskole 1950
• Store norske leksikon, https://snl.no/amtsskole
• Skolen i Sør-Odal, Gunnar Tanga, Sør-Odal historielag 1975
• Sør-Odal brannkasse 1858 – 1958,  Magne Aurom, Sør-Odal brannkasse 1958
• Frå amtsskole til folkehøgskole 75-årsskrift
• Ivar Nesse, Noregs fylkesskolelærarlag 1954
• Medlemsblad nr. 2, Sør-Odal slekts- og historielag, 2022
• Fra småverk til storverk, Egil Toreng, 1988

Skiltet er satt opp i 2023, med økonomisk støtte fra Odal sparebank og Sparebankstiftelsen Hedmark.