Sør-Odal gamlehjem, Andrea og Ole Moss' minne
Skiltet «Sør-Odal gamlehjem» er støttet økonomisk av Odal Sparebank og Sparebankstiftelsen Hedmark og ble satt opp i 2021
Gamlehjemmet. Foto Emma Hanssen
De første planer om gamlehjem
1903 nedsatte herredsstyret en komite som skulle finne midler til motarbeidelse av de stadig økende fattigutgifter, blant annet ved opprettelse av et gamlehjem, men det ble ikke gjort noe vedtak vedrørende bygging av et gamlehjem.
I 1917 ble det igjen framsatt forslag om opprettelse av et gamlehjem, men det ble heller ikke da gjort noe vedtak.
I 1919 kom det forslag om at alderspensjon skulle innføres i S. Odalen kommune. Dersom alderspensjonen skulle virke rettferdig, måtte det også bygges et kommunalt pleiehjem. Hedemarkens Amtstidende hadde en artikkel om dette den 3.4.1919.
Alternative byggesteder
Skaarer ved Sander eller på Korsmo.
I begynnelsen av 1920-tallet kom saken om gamlehjem opp på nytt i kommunestyret. Da ble det diskusjon om hvor gamlehjemmet skulle bygges.
I Glommendalens Socialdemokrat den 14.4.1921, har kommunestyremedlem Julius Ihler et innlegg hvor han argumentere sterkt for at hjemmet må bygges på Korsmo.
Den15.4.1921 skriver samme avis at herredsstyret i møte den 14.4.1921 bestemte med 20 mot 6 stemmer at Gamlehjemmet skulle bygges på Korsmo.
Kommunen eide en eiendom på Skaarer ved Sander. Det var noen som mente at det ville være fornuftig å bygge et gamlehjem der. Andre mente at dette ble for avsides og at det ville være lettere tilgang for legehjelp ved å bygge på Skarnes. Dessuten ville det være lettere for de pårørende å besøke sin gamle der.
Legatet
Sør Odal kommune hadde bevilget 100.000,- kroner, men disse pengene var bundet opp i skatterestanser. Midlene kunne derfor ikke benyttes. Kommunen hadde dårlig økonomi, og måtte tilslutt begjære seg konkurs. Dette skjedde i 1927.
I 1925 ga Andrea og Ole Moss 100.000,- kroner til bygging av et gamlehjem for Sør-Odal. Legatet ble gitt til Sør-Odal menigheter, men under forutsetning at kommunen skulle garantere for drift og vedlikehold. Dette gikk kommunen med glede med på.
Det var en forutsetting fra giverens side at Gamlehjemmet skulle bygges ved Skarnes og at det skulle stå ferdig innen fem år fra 1.1.1926.
Morgenbladet hadde en omtale av denne gaven den 4.9.1925
Legatstyret skulle bestå av fire personer, nemlig en person utnevnt av kommunestyret, sognepresten, distriktslegen, og en representant fra giverens familie. Styret skulle også fungere som byggekomite. Kommunestyret valgte Gunnar Mobråten som sin representant i legatstyret. Mobråten fikk senere oppdraget med å oppføre bygget, og måtte tre ut av styret.
I kildene er navnet på legatet skrevet på mange forskjellige måter. Vi har valgt å skrive det på den måten navnet er skrevet på over balkongen på enden av huset.
Portretter av giverne
Portretter (oljemalerier) av Andrea og Ole Moss malt av maleren Hjalmar Haalke, ble i 1932 gitt som gave til gamlehjemmet. Maleriene viste stor portrettlikhet og er utført etter fotografier.
Ole Moss 1847-1925 og Andrea Moss 1857-1930
Byggingen
Legatstyret skulle også fungere som byggekomite.
Arkitekt Heinrich Jürgensen fra Oslo ble engasjert til å komme med forslag til tegninger for bygget og dessuten gi et kostnadsoverslag.
Det ble utlyst anbudskonkurranse for byggingen, og det ble byggmestrene Gunnar Mobråten og Hans Gaustad som fikk oppdraget med å bygge gamlehjemmet. Kontrakten ble undertegnet den 11.5.1928.
Byggingen kom i gang 1928.
Gamlehjemmet fikk sentralvarmesystem av en svensk oppfinnelse og var en av de første stedene som fikk dette installert. I første etasje var det bl.a. forsamlingssal, peisestue pluss sanitæranlegg med bad, to klosetter, toalettrum og to utslagsvasker med varmt og kalt vann.
Ellers var det mange forskjellige lokale leverandører som utførte oppgaver så som elektrisk opplegg, rørleggerarbeid, møbelproduksjon m.m.
Innvielsen
Innvielsen ble foretatt den 4.12.1929. Innvielsen ble behørig dekket av mange aviser:
- Kongsvinger Arbeiderblad 05.12.1929 Gamlehjemmet Innviet (JPG, 475KB)
- Kongsvinger Arbeiderblad 05.12.1929 Gamlehjemmet Innviet, side 2 (JPG, 1MB)
- Østlændingen 06.12.1929 Gamlehjemmet, referat fra innvielsen (JPG, 1MB)
Allerede til jul 1929, regnet man med å ha 20 beboere på hjemmet.
Ved siden av gamlehjemmet, ble det satt opp stabbur og uthus med grisehus.
Vannforsyningen
Det var diskutert flere alternativer til vannforsyningen til hjemmet. Det var stor forskjell i pris på de forskjellige alternativene.
- Brønn.
- Vannverk med ledning fra Igletjernet. Det måtte i dette tilfellet forhandles med grunneieren om tillatelse og avtales en pris for vannet.
- Vann fra Glomma.
Det var store prisforskjeller på de forskjellige alternativene.
Tilslutt ble det billigste alternativet som var graving av brønn, vedtatt. Vannet skulle pumpes inn i huset med elektrisk pumpe. Dette fungerte fram til sykehuset ble bygget.
Etter at det ble bestemt at det skulle bygges sykehus på nabotomta, ble behovet for sikker og trygg vannforsyning større. Det ble inngått avtale med Grundset på Vestre Os om bygging av vannverk ved Igletjernet og med rørledninger til gamlehjemmet og det planlagte sykehuset. Korsmo skole ble også koblet til vannverket. Vannverket ble satt i drift da sykehuset var bygget, slik at både Gamlehjemmet og Sykehuset fikk god vannforsyning.
Innsamling til TV
I 1960 satte Skarnes Røde Kors Hjelpekorps i gang en innsamlingsaksjon for å kjøpe inn et TV-apparat som gave til Gamlehjemmet.
Pengene kom inn, TV-apparatet ble innkjøpt og den høytidelige TV-innvielsen ble holdt den 3.12.1960.
Det var formannen i korpset, Kjell Ukkestad som hadde vært primus motor for innsamlingen. Han foretok også overrekkelsen. Gaven ble mottatt av hjemmets bestyrerinne Ambjørg Holtet og styrets formann Johan Holtet.
Glåmdalen hadde flere omtaler av dette.
Ukebladet Aktuell hadde i sitt nr. 55 i 1960 en reportasje fra innvielsen.
Nettstedet sykepleien.no hadde i 2015 et tilbakeblikk med tittelen «Fjernsyn for første gang». Der ble den store begeistringen blant beboerne omtalt. De hadde også et bilde av noen av beboerne som begeistret fulgte med på skjermen.
Nye planer om utvidelse
Etter hvert ble det behov for bedre kapasitet ved hjemmet. Det har vært en gradvis utvidelse fram til det som i dag er Sør-Odal alders- og sykehjem (SOAS).
I 1963 ble det vedtatt at en utvidelse skulle skje i kommunens navn.
Tilbygging og ominnredning i 1967.
Omfattende restaurering
I 1977 ble karnapper fjernet og taket senket på grunn av lekkasjer. Store restaureringsarbeider innvendig.
Fylket hadde en tid hatt ansvaret for driften av Gamlehjemmet, men fra 1.1.1988 ble ansvaret ført tilbake til kommunen.
Gamlehjemmet har etter hvert blitt utvidet i flere omganger.
I 2021 byttet gamlehjemmet navn fra SOAS (Sør-Odal alders- og sykehjem) til Glommatunet omsorgssenter.
SOAS i dag. Foto: Jan Kristoffersen
Glommatunet omsorgssenter 2021. Foto: Stig Erik Arnesen
Etter innspill fra «Idedugnadsmøtet» på Kulturhuset Skogtun 12.09.2018 opprettet styret for Skarnes Grendeutvalg et prosjekt «Blå skilt». «Blå skilt» er merking av kulturminner og kulturhistorie. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning.
Følgende arbeidsgruppe har utarbeidet «Blå skilt» på Skarnes på vegne av Skarnes Grendeutvalg: Kajo Thonander, Kjell Øyvind Aarstad, Jan Kristoffersen, Anne Berit Martinsen, Bjørn Holtbråten og Vidar Holstad. Fra Sør-Odal kommune deltar kulturrådgiver Henriette Eriksen.
Kildeliste
- Jubileumsskrift for Solør- Odal, utgitt 1936
- Hedemarkens Amtstidende 3.4.1919
- Glommendalens Socialdemokrat 14.4.1921
- Glommendalens Socialdemokrat 15.11.1921
- Morgenbladet 4.9.1925
- Kongsvinger Arbeiderblad 5.12.1929
- Østlændingen 6.12.1929
- Glåmdalen 23.11.1963
- Glåmdalen 16.8.1967
- Glåmdalen 4.11.1977
- Glåmdalen 5.11.1960.
- Glåmdalen 29.11.1960
- Glåmdalen 5.12.1960.
- Nasjonalbiblioteket / Aktuell nr. 55 i 1960.
- Sykepleien.no 2015. Gjengis etter tillatelse fra redaksjonen