Sør-Odal sykehus

Publisert/sist endret: 22.01.2024

Skiltet «Sør-Odal sykehus» er støttet økonomisk av Odal Sparebank og Sparebankstiftelsen Hedmark og ble satt opp i 2021

Året 1924 mottok Sør-Odal kommune en gave på kr. 130.000,00 fra Christine og Marcus Moss til et legat for bygging av sykehus i Sør-Odal.

Legatets navn ble Christine og Marcus Moss’ Minne.

I kildene er navnet på legatet skrevet på forskjellige måter. Vi har valgt å skrive det som over.

Legatets styre var Sør-Odal formannskap og bygdas distriktslege.

I 1930 ble det valgt en byggekomite. Komiteen skulle også planlegge vannledning fra Igletjern til Korsmo skole, videre til sykehuset og gamlehjemmet og bebyggelsen på nordsiden av Glomma. Vannverket var ferdig i 1932 og ble anlagt av det påtenkte sykehuset, gamlehjemmet og kommunen i fellesskap.

Tomten til sykehuset ble bestemt i 1931, og det ble på kommunens tomt i samme området som gamlehjemmet.

25. januar 1933 ble det vedtatt vedtekter for Korsmo vannverk: « Kr. 1000,00 av vannverkets inntekter, vannavgifter. skal stilles til rådighet for sykehusets drift.» Sykehuset administrerte og drev dette vannverket til 1960, det ble da overtatt av Sør-Odal kommune.

Arbeidet med vannverket i Sør-Odal, Østlendingen, 18.04.1932 (JPG, 315KB)

Arkitekt Heinrich Jürgensen fikk i oppdrag å komme med utkast til et sykehus for ti til tolv senger og med mulighet for senere utvidelse

Kommunen mottok utkastet 13. mai 1933 og det ble godkjent av legatstyret i møte samme dag. Arbeidstegninger og omkostninger ble utarbeidet og styret vedtok 7. desember 1933 å bygge «et sykehus i to etasjer med innredning i kjelleren og 1. etasje, fullt montert til en samlet pris av ca. kr. 87.000,00. «Sykehuset blir å oppføre i 1934, og arbeidet igangsettes så snart forholdene tillater det kommende år. Anbud innhentes innen februar måneds utgang 1934 hva selve oppførelsen av huset angår.»

Den 6. april 1934 ble byggingen av huset satt bort på anbud til Gunnar Mobråten og Hans Gaustad for kr. 47.132,00

Bygget skulle leveres ferdig innen 24. desember 1934. Innrednings- og malerarbeid ble utført våren og sommeren 1935.

Den offisielle åpningen var 17. august 1935.

Legatstyret vedtok 17. august 1935 instruks for styret av for Sykehuset Christine og Marcus Moss minne og Korsmo vannverk.

«Styret velges av legatstyret for 3 aar ad gangen og skal bestaa av 4 medlemmer og 2 varamenn, hvorav minst et medlem skal ha sete i formannskapet og et medlem være en kvinne. Saavidt det lar sig gjøre skal en av styret tilhøre testators slekt. Valgbare er alle stemmeberettigede med hjemstavn i Sør-Odal. Formann og nestformann utpekes av legatstyret. Sykehusets overlege skal delta i styrets forhandlinger, dog uten stemme.»

Instrukser for styret, vedtatt av legatet 17.08.1935 (PDF, 142KB)

Driften kom i gang og det var et stort behov å dekke. Vikarierende distriktslege Per Rosenberg ble første ansatte lege. Øvrig betjening var også ansatt. I løpet av året var 20 senger i bruk og røntgenapparat innkjøpt. Kommunen bevilget pengene.

Allerede i juni 1936 var planer for tilbygg klare. Dr. Rolf Grønn ble ansatt som overlege i september 1936, og det ble ansatt assistentlege i oktober samme år. Sykehuset begynte da med kirurgisk virksomhet.

Kilde: Sør-Odal sykehus 1935-1963. Sør- Odal revmatismesykehus 1963-. Skrevet av Bjarne Martinsen

^{Foto i privat eie}

Overlegeboligen

Eiendommen som overlegeboligen står på, i dag Øgardsvegen 33, ble fradelt fra Nordre Ødegården i 1915, og solgt til Ole N. Hagen. Det gamle våningshuset på tomta ble solgt og flyttet til baker Engebretsens tomt. Dette huset kalles i dag Gruehuset etter tidligere eiere.

^{Foto fra Sør-Odal kommunes billedsamling}

Ole N. Hagen bygde nytt våningshus på tomta. Han solgte eiendommen til dr. Einar Oulie i 1927.

Einar Oulie solgte eiendommen til Sør-Odal kommune i 1938. Kommunen tok da i bruk eiendommen som overlegebolig for sykehuset.

17. januar 1959 ble overlegeboligen totalskadet i brann. Ny overlegebolig ble gjenoppbygget i 1960.

Kilde: Sør-Odal bygdebok III

^{Fra boken: Et skråblikk fra etterkrigsårene i Odalen. Forfatter Bjørn Sveheim. Utgitt av Lions Sør-Odal 2010. Avklart med forfatter og Lions Sør-Odals leder Gunhild Tovseth.}

^{Brann i overlegeboligen i 1959. Foto i privat eie.}

Søsterhjemmet

Rom for betjeningen i 2. etasje ble omgjort til pasientrom, og det ble bygd sengeheis. Det måtte etter hvert ansettes flere sykepleiere, og plassmangelen ble prekær. Sykehuset får leie fru Schjervheims villa til søsterbolig, og den blir tatt i bruk i 1939.

^{Bilder av villaen er utlånt av familien Schjervheim, og avklart med dagens eiere.}

I 1937 ble sengetallet økt til 38, og etter utvidelsesarbeidet var utført i 1939 ble det tatt 45 senger i bruk. Det ble ominnredet til 50 senger i 1941.

Sykehuset behandlet sårede norske og tyske soldater, samt frivillige svensker under krigen.

Dagboknotat av dr Johnson 12. og 13. april 1940 (JPG, 2MB)
^{Hentet fra boka "Nes på Romerike. Krig og fred", utgitt av Nes kommune i 1996. Gjengitt etter tillatelse av kommunalsjef i

Nes kommune, Lars Roald Johansen og forfatter Simen Flyen, samt Dr. Johnsons sønn Pål Espolin Johnson.}

Samtidig ble distriktene som sykehuset skulle dekke stadig flere, da Solørkommunene og Eidskog ble innlemmet i opptaksområdet. Sykehusets ledelse fulgte denne utviklingen nøye og videre utvidelser av sykehuset var fremmet til behandling hos styret. I 1946 fikk arkitekt Ole Ødegård i oppdrag å utarbeide et overslag over utvidelsesplanen som forelå. Planen ble imidlertid utsatt grunnet vanskelighet med å få lån. Men arbeidet med planene gikk videre og i 1951 var ominnredninger og anskaffelse av røntgenterapiapparat foretatt. Det ble ansatt en konsulent i radiologi og det ble lagt til grunn et tre-delt sykehus også med indremedisin.

^{Sør-Odal sykehus 1958}

Med økende kapasitet for sykehuset ble det også behov for flere personalboliger. Det hadde vært arbeidet med planer også for bygging av søsterhjem. Allerede fra 1943 kom det inn gaver fra private for bygging og innredning. I 1954 sto søsterhjemmet i sykehusparken ferdig. Det ble innredet til 18 hybler og to leiligheter, felles oppholdsrom og kjøkken. Bygget ble oppført av Sør-Odal kommune som står som eier. Prisen på bygget ble kr. 481.000,00. Sykehuset leide bygget av kommunen.

^{Søsterhjemmet 1954}

Kilde: Bjarne Martinsen. Historisk oversikt

Striden mellom Sør-Odal og Kongsvinger om hvor sykehuset skulle ligge.

Utover 1950-tallet økte befolkningen i Glåmdalsdistriktet og det var tydelig behov for et sykehus med større kapasitet. Kongsvinger, som bykommunen i distriktet, ønsket at sykehuset skulle bygges der. Mens Sør-Odal arbeidet hardt for å bygge ut for større kapasitet og beholde det gode fagmiljøet som sykehuset hadde opparbeidet.

På Hedmark Fylkesting ble det allerede i 1947 et flertall for at sykehuset på Skarnes skulle bygges ut. Også Helsedirektør Karl Evang var enig i dette. Dermed startet en mangeårig strid mellom kommunene. Nord-Odal støttet Skarnesalternativet, de andre kommunene, dog ikke Åsnes og Våler, støttet Kongsvinger.

Men helsenemda i fylkestinget forkastet Skarnesutbyggingen i 1948, og dermed ble Kongsvingers byggingsplaner ført videre. Det hadde blitt gitt anselige midler til utbyggingsfond for Kongsvinger, og O. R. Gjems hadde gitt gratis tomt. Fylkestinget sluttet seg da til Kongsvingeralternativet.

I 1949 bidro kommunene med bidrag til Kongsvingerutbygging. Sør- og Nord-Odal ga ikke bidrag. Ordfører Bergen gjorde framstøt for å få omgjort fylkesvedtaket av 1948.

Fylkestinget hadde ingen innvendinger mot planlegging av Kongsvinger Sjukehus, men tok også Karl Berges framstøt til følge og kom med et tilleggsforslag i 1952: «Det henstilles til Sør-Odal kommune å legge fram plan for utvidelse av Sør-Odal Sykehus».

Glåmdalen 30.05.1952 (PNG, 192KB)

Dermed var man like langt i prosessen.

På Fylkestinget i 1953 la arkitektene Morseth og Wiel-Gedde fram et program for bygging på vegne av sjukehuskomiteen i Kongsvinger. Sør-Odal la fram sine planer samtidig. Disse gikk ut på visse utvidelser. Fylkeslege Sindre Lund var negativ til Kongsvingerprosjektet og konstaterte at det ikke var behov for sykehus i Kongsvinger. Fylkestinget vedtok å ikke behandle planene de hadde bedt om året før, de stilte hele saken i bero.

Glåmdalen 01.06.1953 (PNG, 804KB)

I 1955 ble vedtak om plassering av sykehus i sørfylket gjentatt. Da het det at dersom Sør-Odal Sykehus ble omdannet til kvinneklinikk, bortfaller dette fra planene for Kongsvinger. Men etter fylkestingets vedtak burde sykehuset være tredelt med kirurgi, indremedisinsk- og røntgenavdeling, og antall senger redusert fra 100 til 60. Hvis kommunene fortsatt ønsker å bygge sykehuset, tilrår fylkestinget at det må gis statlige tillatelser, og at det ikke kommer til fortrengsel for Fylkes-sykehusene Sanderud og Tynset. Sør-Odals ordfører Karl Bergen la da fram et nytt utsettelsesforslag. Det fikk denne gangen to stemmer.

På dette grunnlaget fortsatte planleggingene, og i 1957 vedtok fylkestinget finansielle bidrag til Glåmdal Sykehuslag, som var Kongsvingers arbeidsgruppe. Ordfører Karl Bergen foreslo også støtte til Sør-Odal sykehus, og fikk da åtte stemmer til sitt forslag.

Glåmdalen 05.01.1957 (JPG, 578KB)

Det ble satt i gang en innsamlingsaksjon i odalsbygdene for Sør-Odal sykehus i 1958.

Hefte, bidrag til Sør-Odal sykehus, 1958 (JPG, 1MB)
Glåmdalen 01.10.1958

Det kom inn ca. 1 million kroner. Byggelån var innvilget og det var valgt byggekomite. Men i Kongsvinger hadde de allerede kommet så langt at grunnarbeidene på tomta hadde startet. Sør-Odal resignerte, og de innsamlede midler ble tilbakebetalt.

Kilde: Bjarne Martinsen. Historisk oversikt

Driften av sykehuset

Det var Sør-Odal kommune som sto for driften av sykehuset, dekket opp for underskudd, og bevilget tilskudd til nødvendig utstyr. Kun i årene 1949 og 1952 bevilget fylket bistand, men ga videre avslag. De omliggende kommuner dekket da underskuddet fra 1960 til 1962 i forhold til liggedøgn pasienter fra deres kommuner hadde. Deretter var det Sør-Odal som dekket driften.

En aktiv sykehusforening samlet inn midler og det kom inn gaver fra private. I 1959 testamenterte Erik Disen sin eiendom Meldisen med 100 mål dyrket mark og 800 mål skog til sykehuset.

Kilde: Bjarne Martinsen, historisk oversikt.

Det ble i årene som Kongsvinger Sjukehus ble bygget at Sør-Odal kommune forhandlet med Glåmdal Sykehuslag, og Sør-Odal ble opptatt som medlem. Der kommer man til enighet om at Sør-Odal Sykehus ombygges til et spesialsykehus for revmatiske sykdommer.

Kilde, Bjarne Martinsen, historisk oversikt.

Sør-Odal revmatismesykehus

For planleggingen til den nye driftsformen ble avdelingsoverlege F. Ellefsen ved Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus ansatt som konsulent.

Revmatolog Jan Fredrik Ziesler ble ansatt som overlege fra 1. juli 1963, og de første pasienter med revmatisme ble mottatt.

Det ble samtidig arbeidet med planer for modernisering av sykehuset og et tilbygg. Arkitekt Ole Bull fikk oppdraget for planene med tegninger og omkostningsoverslag. Planene ble lagt fram og godkjent 27. juni 1963, og det ble valgt byggekomite’. Anbud ble utlyst og byggmester Anders Dalen fra Nord-Odal fikk hovedentreprisen.

Avisutklipp, Sør-Odal revmatismesykehus dekker et meget stort behov (JPG, 2MB)

Ominnredning og nybygg foregikk samtidig med at sykehuset var i vanlig drift, med et godt samarbeid mellom betjening og byggmester. 1. november 1965 ble sengeavdelingen med fire sykerom a fire senger samt dagligstue tatt i bruk, og sykehuset har da 52 sengeplasser. Våren 1966 ble behandlingsrom i underetasjen og 1. etasjen tatt i bruk.

^{Foto: Smee Foto, Kongsvinger}

Nybygget, ominnredning og utstyr kom på kr. 1.405.727,00 som ble finansiert av tilskudd, gavemidler og lån. Tilskudd fra Hedmark fylke kr. 200.000,00. Fra Revmatikerforbundet, Helsegaven 1965, kr. 250.000,00, som skal gå til treningsbasseng. Testamentarisk gave fra Hans Fulubråten, Sør-Odal kr. 29.820,00. Gave fra Skarnes Dampsag og Høvleri kr. 6.000,00. Lån fra Rikstrygdeverket kr. 450.000,00. De resterende 470.000,00 ble dekket av Sør-Odal kommune og sykehusets fond.

Kilde: Bjarne Martinsen, historisk oversikt

Det viste seg at det var stort behov for behandlingsplasser for revmatikere i fylket, og det ble fort ventelister for plass på sykehuset. I 1977 ble 15 hybler på søsterhjemmet tatt i bruk som sykehotell.

Utbyggingsplaner for sykehuset og arbeid med sykehus-strukturen i fylket.

Det ble nå nedsatt en plankomite for en ny utbygging av flere behandlingsavdelinger ved sykehuset. Samtidig arbeides det i fylkestinget om sykehus-strukturen, og derom samarbeid mellom Kongsvinger sjukehus og Sør-Odal revmatismesykehus.

Prosjekt for sykehuset ble utarbeidet av arkitekt Jørgen Motzfeldt og prosjekteringsgruppen Byggplan og oversendt Hedmark fylkeskommune 13. juni 1980.

^{Bilde hentet fra Odalsheftet 1980}

Utvidelsesplanene ble godkjent av Sosialdepartementet i oktober 1981.

Det kongelige sosialdepartement (PDF, 575KB)

Prosessen i fylkesstyret pågikk i mange år og ble vurdert opp mot Østlandske vanførehjem og Hedmark sentralsjukehus Elverum. Utbyggingen av revmatismesykehuset ble ikke iverksatt.

Avisutklipp 23.10.1986 Nei til både Hjort og Graadal (PNG, 732KB)
Avisutklipp 29.09.1986 Aksjon mot nedleggelse av sykehuset på Skarne s (PNG, 1MB)

Sør-Odal revmatismesykehus blir en del av Kongsvinger sjukehus

Etter vedtak i Hedmark fylkesting ble det 1. april 1988 etablert en revmatologisk avdeling ved Kongsvinger sjukehus med sentralsykehusfunksjon. Sør-Odal revmatismesykehus ble fra samme dato en avdeling av denne som: Kongsvinger sjukehus, revmatologisk rehabiliteringsavdeling, Sør - Odal.

Som avdeling under Kongsvinger sjukehus er det Hedmark fylkeskommune som står for driften. De inngikk en leiekontrakt med legatstyre for Christine og Marcus Moss’ Minne fra 1. januar 1988 til 1. januar 1998 for kr. 1,00 pr. år.

Ombygging og utbedring av sykehuset

I 1988 gjenopptas planene om utbedring av sykehuset, nå som ombygging og restaurering av avdelingene.

Ombyggingen kom i gang i juli 1990, og ble finansiert med 1,5 millioner kroner fra fylkeskommunen, kr. 350 000,00 fra legatet, og 1,7 millioner kroner fra Hedmark fylkeslag av Norges revmatikerforbund. Innsamlede midler til opprustning av bassenget ble organisert av fylkeslaget i 1983. Gaver til innredning ble gitt av Sør-Odal revmatikerforening, som i alle år hadde jobbet for sykehuset og revmatikersaken. Ombyggingsarbeidet ble ferdig utført høsten 1991.

Sykehuset hadde da i tillegg til revmatikere for behandlingsopplegg, post-operativ opptrening for pasienter fra ortopedisk avdeling, og rehabilitering av slagpasienter fra medisinsk avdeling. I tillegg til revmatologene fulgte ortopeder opp de nyopererte og geriater fulgte opp de medisinske.

Ny omorganisering

En innsparings- og omorganiseringsrapport ble lagt fram i fylkesstyret i 1993.

Glåmdalen 04.06.1993 Ingen løsning for sykehusøkonomien (PNG, 490KB)

Fylkesrådmannens forslag er å legge ned avdeling Sør-Odal. Dette støttes av driftsstyret ved Kongsvinger sjukehus, fylkeshelsesjefen og utredningsgruppa for rehabiliteringstjenester. Sør-Odals ordfører Henning Myrvang lover som leder av legatet, kamp for å beholde sykehuset. Han viser til leiekontrakten som gjelder til 1. januar 1998, og for å ivareta det gode behandlingstilbudet til fylkets revmatikere.

Pasienter, ansatte og medlemmer i de lokale revmatikerforeningene er skuffet og bekymret over forslagene til innsparinger som i verste fall vil føre til nedleggelse av sykehuset.

Avisutklipp, godtar ikke nedtrapping (PDF, 236KB)

Vedtaket blir nedleggelse av avdeling Sør-Odal. Da blir det nødvendig med ombyggingsarbeider ved Kongsvinger sjukehus for å tilpasse tilbudet for flere revmatikere og opptrening for ortopediske pasienter og slagpasienter. Nedleggelsen av avdeling Sør-Odal ble derfor utsatt til 1. august 1994.

Glåmdalen 06.10.1993 Revma-avdelingen blir på Skarnes til august (PNG, 415KB)

1. august 1994 ble den 59-årige historien for Sør-Odal sykehus og Sør-Odal revmatismesykehus avsluttet.

Sykehusbyggets funksjon etter 1994

I 1995 ble det nedsatt et utredningsutvalg til å se på hvordan man kunne benytte bygningen til kommunal samfunnsnyttig drift. Fylket hadde leieavtale til 1. januar 1998. De leide ut kjøkkenet til AMO-senteret for kokkefag VK 1.

Utvalget så på flere muligheter, det endte opp med å ta bygningen i bruk som «Helse- og rehabiliteringssenter».

Glåmdalen 15.10.1997 Helse og rehabilitering i revmatismesykehuset (PDF, 244KB)

Da leiekontrakten med fylkeskommunen utgikk fylte det nyrestaurerte bygget seg opp med helserelaterte virksomheter i 1998 og 1999. Det ble fysioterapisentre, legesenter, fotpleie, avlastningstjeneste for handikappede barn og storkjøkkenkurs ved Glåmdal ressurs- og kompetansesenter.

Glåmdalen 02.09.1999 Helsehus med sjel (PDF, 124KB)

Sykehusbygget, Sør-Odal helsesenter 2021

I Sør-Odal helsesenter er det pr. 2021 fysioterapisenter, legesenter, Sør-Odal tannklinikk, kommunal fysioterapitjeneste og psykiatritjeneste: Frisklivssentralen. Det er lagt til rette for treningsrom og bruk av bassenget for pasienter i helsetjenesten.

^{Sykehuset i dag. Foto: Anne Berit Martinsen}

Søsterhjemmet

Kommunen stilte deler av søsterhjemmet til disposisjon for pensjonister og funksjonshemmede, barnehage og fritidshjem for skolebarn i 1991. Det ble gjort ombygginger og rehabilitering for 2 millioner kroner, og søsterhjemmet ble da Sør-Odal aktivitetssenter.

Søsterhjemmet 2021

Kommunen bygde ny barnehage på Korsmotunet, og barnehagen i søsterhjemmet ble da lagt ned. Det ble også etter hvert opphør av bruk for frivillige organisasjoner og huset har vært ubenyttet i flere år. Planer for huset videre er ikke kjent pr. mars 2021.

^{Søsterhjemmet i dag. Foto: Anne Berit Martinsen}

Overlegeboligen

Overlege Jan Fr. Ziesler var den siste overlegen som bodde i boligen. Kommunen leide ut boligen videre, og solgte den til Skarnes rørleggerbedrift.

Overlegeboligen 2021

Nåværende eier er familien Breiby, og de har sin forretning Odal Blomster der.

^{Bilde etter avtale med eier. Foto: Anne Berit Martinsen}

Etter innspill fra «Idedugnadsmøtet» på Kulturhuset Skogtun 12.09.2018 opprettet styret for Skarnes Grendeutvalg et prosjekt «Blå skilt». «Blå skilt» er merking av kulturminner og kulturhistorie. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning.

Følgende arbeidsgruppe har utarbeidet «Blå skilt» på Skarnes på vegne av Skarnes Grendeutvalg: Kajo Thonander, Kjell Øyvind Aarstad, Jan Kristoffersen, Anne Berit Martinsen, Bjørn Holtbråten og Vidar Holstad. Fra Sør-Odal kommune deltar kulturrådgiver Henriette Eriksen.