Skiltet «Trekanten» er støttet økonomisk av Coop Øst og Odal Sparebank og ble satt opp i 2019.

Rødt hus på hjørnet kalt Trekanten

Trekanten på Skarnes, det særegne  lille bygget som er blitt et landemerke, er blitt ivaretatt og restaurert til Skarnes befolknings tilfredstillelse.

Det er ikke funnet dokumentasjon som tilsier nøyaktig byggeår, men bilder tatt av Hans Kjølstad (1886-1911) viser at Trekanten var bygd  ca. år 1900. På bildet under sees Trekanten under flaggene til høyre. Huset kan se noe lavere ut enn det er i dag.

Feiring av 17. mai i Skarnes sentrum, ca. 1910. Sort.hvitt

Trekanten ligger på Gardsnummer 41, Bruksnummer 4, og er trolig et av de eldste husene på Skarnes som fortsatt står bevart i dag. Ifølge digitalmuseum.no var første eier av Bruksnr. 4 landhandler Johan H. K. Gleditsch. Etter eierskifte i 1910 ble neste eiere Magnus Brustad og Jørgen Borgen. Aksel Agnæss kjøpte eiendommen i 1912 og solgte til Sør-Odal kommune i 1918.

I en omtale i Glåm-dalen i 1930 om Søndre-Odalens Samvirkelags 10års-jubileum står det at de fikk leie forretning og lagerbygg av kommunen i 1919. Det beskrives som et stort hus like ved Skarnes jernbanestasjon ( der nåværende Coop Extra ligger i dag). I årene 1928-1929 tok Fellesbanken A/S kommunens eiendom som pant, og det ble avholdt tvangsauksjon. Søndre-Odalens Samvirkelag fikk budet for kr. 57500 og ble dermed også eier av Trekanten.

I en artikkel i Glåmdalen 13.07.1991 av Thorbjørn A. Tjernsberg antydes det at Trekanten ble reist like før århundreskiftet, og byggherre kan da ha vært Johan H. K. Gleditsch. Han var da eier av eiendommen og det hadde vært landhandleri på tomta fra 1878. Den opprinnelige tomta ble oppdelt for å få anlagt vei fra den nye brua som ble åpnet 1885. Derfor sto den lille trekantede parsellen ubenyttet.

Det var mye tråkk og trafikk over dette hjørnet av tomta og man ville kanskje med å bygge Trekanten markere at det var en privat eiendom.

Den trekantede fasongen på bygget har derfor trolig sammenheng med tilpasning til veinettet som da ble til slik vi ser det i dag. Det eneste som ikke følger tomta er at det ble bygd en vegg mot den spisse enden mot jernbanen, og der fikk man plass til et vindu. Trekanten er egentlig en femkantet bygning, så navnet Trekanten har trolig sammenheng med tomta.

I artikkelen står det også at de gamle kjøpmennene på Skarnes hadde sprengstofflager i en kjellerhuk der Trekanten nå står, og at den ble bygd rett over det stedet.

Trekanten er en frittstående bygning og huset bak Trekanten som sees på bildet tatt av Emma Hanssen ca. år 1920 er det som ble Skarnes Telefonsentral.

Sort-hvitt parti fra Skarnes

Og der imellom hadde kjøpmann Julsrud et kjølelager som ble revet tidlig på 1940-tallet da Julsrud bygde sin bokhandel. Det ble murhuset som står inntil Trekanten slik vi ser det i dag og på bildet som er tatt i 1995.

Trekanten fotografert i sort hvitt

Ifølge artikkelen er det ikke kjent hva Trekanten ble benyttet til de første årene, men at urmaker Nils Tobias Larsen etablerte seg der omkring 1904 og hadde verksted og utsalg til midt på 1920-tallet.

 I Glåmdalen den 21.10.1972 hadde signaturen H.S. en artikkel som het "Gamle minner fra Skarnes og en romantisk tid" (PDF, 3MB). Denne artikkelen er også gjengitt i Sør-Odal bygdebok III, sidene 322 til 330. Der forteller han om sine opplevelser på Skarnes omkring utbruddet av 1. verdenskrig. Bl.annet om den invalide urmakeren som holdt til i et lite rødmalt hus. Signaturen H.S. er Halvor Steffensen, født 16.6.1899 i Kristiania. Familien flyttet senere til Gommerud litt nord for Oppstad kirke. Han var tidligere redaktør i Glåmdalen.

Nils Tobias og Kari på trappa til Trekanten
På bilde urmaker Nils Tobias Larsen og ektefelle Kari Larsen f. Håkonsen. 

I 1924 overtok baker Aksel Aarstad det lille forretningslokalet. Han hadde bakeri på Kampen og bakervarene ble daglig fraktet over til Trekanten. Bakeriutsalget var i drift flere år etter krigen og flere husker at det var bakeriutsalg til 1954.  På bildet av postkortet som sto sammen med artikkelen fra 1991, vil man kunne se en kringle avbildet. Bildet ble tatt av Emma Hansen i 1930.

utsnitt fra Glåmdalen

 Etter at baker Aarstad la ned driften skal Trekanten ha stått tomt noen år. I 1961 flyttet urmaker Fulland sin virksomhet inn. Han hadde sitt virke der i 20 år fram til 1981. Så ble huset igjen stående tomt, men det ble lånt ut til foreninger som trengte lokale for loddsalg o.l.

I midten av 80-tallet etablerte brukskunstnerne Liv Mælum, Mari Lilleberre, Aud Mælum og Astrid Mælum Aas-Eng seg i bygget. De pusset opp og satte bygget i stand.

I 1989 overtok Karin Harestad lokalet med sin brukskunst. Hun også holdt bygget i hevd med vedlikehold. Hun la ned sin forretning i 2011. Hun sier hun trivdes godt i det lille lokalet, trekanten med 5 hjørner.

I en artikkel i Glåmdalen 18.08.2011 av Petter Geisner i forbindelse med rehabiliteringen av Trekanten står det at lokalet ble brukt til parafinlager for Samvirkelaget og at de en periode hadde kjøttutsalg der før de flyttet det inn i hovedbutikken. Den siste opplysningen er gitt av Sten Roger Fjeld, ansatt i Coop Øst. Det har foreløpig ikke lykkes for Skarnes Grendeutvalg å få bekreftet disse bruksområdene nærmere og tidsperspektivet for dette.

Mange Skarnesfolk husker at avisa Glåmdalen ble slått opp daglig på bakveggen mot stasjonen på 1950-60 tallet. Her kunne alle få med seg de lokale nyhetene. Og på en stolpe like inntil Trekanten hang et lite skap med glassdør, en liten hammer lå under. Ved brann ble glasset knust med hammeren og det ble trykket på alarmknappen. Brannsirenen kunne høres over hele Skarnes.

Eiere av trekanten i 2011 var Coop Romerike. De hadde ikke noen forretningsmessig nytte av Trekanten lenger. Det var takket være Gudmund Nabben, som i alle år fra ung alder hadde jobbet i Samvirkelaget, som så verdien Trekanten alltid hadde hatt for Skarnes og bygdefolket. Han var klar på at bygget måtte bevares og pusses opp. Han fikk aksept for dette hos Coop Romerike. Nabben tok da kontakt med den Nasjonale Kulturminneforeningen for å få retningslinjer for rehabiliteringen. Nåværende eier er Coop-Øst.

Trekanten under oppussing, med avrevet panel og synlig tømmervegg Trekanten under oppussing med avrevet panel og synlig tømmervegg

I 2012 ble Trekanten åpnet som Norges kanskje minste kulturhus. De lokale revyartistene Anita Ihler og Nils Oscar Ottesen kom på denne ideen som de sier, som et «pr-stunt», men også et lite pek til kommunen, da det ikke ble kulturhus ved det nye rådhuset, noe som hadde vært et ønske fra bygdas folk.

Anita Ihler og Nils O Ottesen foran trekantenFoto: Petter Geisner, Glåmdalen

NRK stilte med team til åpningen og laget en reportasje til Norge Rundt.

I årene som har gått har Anita og Nils Oscar hatt flere artige og hyggelige eventer utenfor Trekanten og utstillinger inne, og folk står gjerne i kø for å komme inn og se. Plassen utenfor, kalt Samvirkeplassen, var også et sentralt samlingspunkt i tidligere tider.

folk ved trekanten

Skarnes Grendeutvalg takker eier Coop-Øst for positive tilbakemeldinger og økonomisk støtte til Blått Skilt på Trekanten.


Har du andre opplysninger om Trekanten, send gjerne en e-post til Vidar

Blått skilt henger på veggen til Trekanten

Etter innspill fra «Idedugnadsmøtet» på Kulturhuset Skogtun 12.09.2018 opprettet styret for Skarnes Grendeutvalg et prosjekt «Blå skilt». «Blå skilt» er merking av kulturminner og kulturhistorie. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning.

Følgende arbeidsgruppe har utarbeidet «Blå skilt» på Skarnes på vegne av Skarnes Grendeutvalg:
Kajo Thonander, Kjell Øyvind Aarstad, Jan Kristoffersen, Anne Berit Martinsen og Vidar Holstad. Fra Sør-Odal kommune deltar kulturrådgiver Henriette Eriksen.

Tekstene er utarbeidet i samarbeid med Sør-Odal slekts- og historielag.