Tusenårsstedet i Sør-Odal

Skiltet «Tusenårsstedet» er utarbeidet av Skarnes Grendeutvalg, Kåre Tveter Galleri Lyshusets venner og Sør-Odal kommune. Skiltet er støttet økonomisk av Sparebankstiftelsen Hedmark og Odal Sparebank og ble satt opp i 2021.

^{Galleri Lyshuset. Kommunens tusenårssted.}

Tusenårsstedet er et sted som en norsk kommune eller fylkeskommune utpekte for å markere overgangen til 2000-tallet. Målet var at alle tusenårsstedene skulle være på plass innen 2005. De skulle være en lokal møteplass og skulle bidra til å forankre markeringen av tusenårsstedet hos befolkningen. Sør-Odal kommune valgte Galleri Lyshuset som kommunens tusenårssted. Galleri Lyshuset ble åpnet av H.M. Dronning Sonja 25. oktober 2002.

Galleri Lyshuset ligger på Søndre Korsmo, gnr 84 bnr 4. Selve galleriet holder til i våningshuset, og i tillegg er låven og stabburet innredet og brukes til kulturelle og sosiale formål sammen med galleriet.
 

SØNDRE KORSMO, GNR 84 BNR 4

Gården Søndre Korsmo er en fraskilt del av hovedgården Korsmo som mest sannsynlig ble ryddet i siste del av vikingtiden. Gården ble liggende øde etter svartedauden (1349 -1350). Etter svartedauden ble gården drevet av Os gård og ble kalte Ytre Os. Navnet Korsmo kom ikke før på 1600 tallet. Fra ca 1657 ble Korsmo gård en selvstendig gård. I 1705 ble gården delt i to like store bruk, Nordstun og Søstun. Senere ble disse gårdene delt igjen. Søstun ble delt i to nye bruk i 1843 hvor Søndre Korsmo var en av delene. I 1852 ble Søndre Korsmo et eget selvstendig bruk.

^{Søndre Korsmo 1954. Foto: nasjonalbiblioteket.no}

Husene på gården lå opprinnelig lengre nord, nærmere hovedgården, men ble flyttet sørover og hit i 1917. Både våningshuset og låven er fra denne tiden med noen forandringer. Huset ble ombygd i 1939. Låven fikk påbygget fjøs og stall i 1930 og låvebrua ble flyttet fra midt på låven til enden. Stabburet som nå står på tunet, ble flyttet hit i 1959/60. Det sto opprinnelig mellom låven og våningshuset. På slutten av 1930-tallet begynte gården å skille ut eiendommer/parseller til boligformål, noe som fortsatte på 50-tallet. Eiendommen ble til slutt solgt til Sør-Odal kommune i 1990 for mer utparsellering til boligformål. Selve gårdstunet står her i dag som Galleri Lyshuset og består av våningshus som ble ominnredet til galleri i 2002, stabbur og låvebygning. På folkemunne blir gården kalt Bostad etter de siste eierne.

Gårdens eiere:

• Tosten Tostensen (1801-85) overtok Søndre Korsmo, og fikk endelig skjøte i 1852.
• Tosten Tostensen (1833-1917),
• Thosten Th. Bostad (1868-1942),
• Thosten Th. Bostad (1903-1976).
• Birger og Ruth Bostad overtok eiendommen i i 1970.
• Thorstein Bostad (f 1961) overtok eiendommen i 1974.
• I 1990 ble eiendommen solgt til Sør-Odal kommune. Hovedhuset ble leid ut fram til slutten av 90-tallet.

• Les mer om Korsmo gård i Bygdebok for Sør-Odal bind VII her

^{Søndre Korsmo med låvebrua midt på låven. Bildet er fra Sør-Odal slekts- og historielags samlinger.} 

Stiftelsen LYSHUSET BILLEDSAMLING ble etablert 19. mars 2002. Samlingen som i sin helhet er donert av maleren Kåre Tveter, inneholder 128 originalarbeider utført i olje, akvareller, grafiske trykk og strektegninger. Sør-Odal kommune har stilt våningshuset på Søndre Korsmo til disposisjon hvor samlingen permanent presenteres i det som har fått navnet Galleri Lyshuset.

Deler av låven ble midt på 90-tallet innredet til kontorer og møterom for informasjonssentralen «Tre Nøkler» som holdt til der fra 1995 til 1999. Senere ble hele låven innredet og leid ut til «Silkeveven» og et keramikkverksted. I dag benyttes en del av låven, «Låvegalleriet», til utstillingslokaler for Sør-Odal kunstforening og Kåre Tveter Galleri Lyshusets venner. «Kjøringa» ble restaurert i 2021 og er blitt et flott lokale for utstillinger og andre arrangement.
Stabburet, «Lille galleri», blir også benyttet som utstillingslokale på sommerstid, gjerne til lokale kunstnere.

Kilde: Bygdebok for Sør-Odal, bind VII

GALLERI LYSHUSET OG MALEREN KÅRE TVETER

«Lysets  maler» Kåre Tveter ble født 25. januar 1922 i Sør-Odal og døde 21. mars 2012 i Lillestrøm.  Han vokste opp på Mobekk i Sør-Odal, like ved Glomma øst for Søndre Korsmo.

^{Høstmorgen, akvarell}

Kåre Tveter er en av vår tids store samtidskunstnere. Han omtales ofte som «lysets maler» og er kjent for å ha malt landskaper, gjerne høst- og vinterstemninger, i duse avtoninger og med minimal fargebruk.
Kåre Tveter malte landskap, ikke som nøyaktig gjengitt motiv, men som «et skjelett å henge lyset opp på». Mange av hans motiver er hentet fra Odalen og Finnskogen.

• Film fra NRKs arkiv om Kåre Tveter (fra serien "En kunstners arbeid", 1983)
   

"Kåre Tveter - Erindringer". En film av Eilert Munch Lund (med tillatelse fra produsenten):

^{Månenatt Spitsbergen, olje på lerret}

I 1984 ble Kåre Tveter for første gang invitert til Svalbard. Han ble dypt fasinert av det arktiske lyset og malte en serie bilder som bygget på opplevelser derfra. 9. mars 1995 fikk «Stiftelsen Kåre Tveter-samlingen» sin permanente plass i Galleri Svalbard, etter at Tveter selv hadde donert et 40-talls arbeider.

^{Kunstneren Kåre Tveter. Foto: Sverre Eier}

I 2002 ga han 128 egne arbeider  til «Stiftelsen LYSHUSETS BILLEDSAMLING» i hjemkommunen. Samlingen består av oljemalerier, akvareller, grafiske trykk og strektegninger. Galleri Lyshuset  på Skarnes ble åpnet av H.M. Dronning Sonja 25. oktober 2002.

^{Kornmo, olje på lerret}

«Ikke mange kunstnere har bearbeidet lyset slik som Kåre Tveter. Ikke mange har hatt - og har - et så inderlig forhold til det norske lys under de forskjellige klimatiske forhold. Han henter med seg en stemning ute og tar den med inn for å gi den form på lerretet. Den beste inspirasjonen finner han i det åpne landskap, der himmel og jord møtes, og hvor konturene nesten forsvinner»
- Dronning Sonja, fra tale under åpningen av Galleri Lyshuset

• Les hele Dronningens tale, og mer om åpningen her

^{H.M. Dronning Sonja og Kåre Tveter. Fra åpningen av Galleri Lyshuset. Foto: Ole-Johnny Myhrvold}

Hans arbeider er representert i blant annet:

Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst, Norsk Kulturråd, Bergen Billedgalleri, Lillehammer Bys Malerisamling, Stavanger Faste Galleri, Hennie Onstad Kunstsenter, Stockholm Stads Samlinger, Epcotsenteret i Florida, Grenen Museum i Danmark, Sysselmannsgården Svalbard, Nittedal og Sør-Odal kommuner og Det norske Storting.

• Les mer om Kåre Tveter og Galleri Lyshuset her!

LANDET SOM IKKE ER
Kunst i to rundkjøringer på Skarnes

I 2019 ble de to rundkjøringene på E16 gjennom Skarnes utsmykket med kunst av kunstnerne Aleksander Stav og Lars Skjelbreia. I den ene rundkjøringen er det en flokk med hvite fugler som flyr i en virvel. Den andre rundkjøringen består av et landskap av store steiner og berg som stikker opp fra den eksisterende vegetasjonen. På disse sitter tre arktiske rever og ser mot de hvite fuglene i den andre rundkjøringen. Kunsten i rundkjøringene er finansiert av Sør-Odal kommune med støtte av Odal Sparebank. 

^{Revene i den ene rundkjøringen har fått navnene Esja, Selma og Lubbi. Foto: Aleksander Stav og Lars Skjelbreia}

Kunstnerne har hentet inspirasjon fra Kåre Tveter's arbeid. Hans reiser til Svalbard var et utgangspunkt, og tanken bak verkene var å hente fram elementer fra nord og introdusere to scenarioer som egentlig ikke tilhører den lokale naturen, men som likevel er familiære. Med arktisk rev i den ene rundkjøringen og fjellrype i den andre, blir dette hendelser som kunne ha funnet sted på Svalbard.

Installasjonene er blitt en refleksjon av rundkjøringen som element. Dette er et område med mye bevegelse og en konsentrasjon av energi, som en malstrøm eller virvelvind. Verkene er laget for å kunne  ses fra alle sider og kan oppleves fra mange hold, men det er lagt vekt på at betrakteren ofte er i bevegelse. De to rundkjøringene skaper sammen en fortelling, da det er en friksjon mellom de to dyreartene som befinner seg på hver sin øy. Dette gjør situasjonen ladet og gir de to rundkjøringene en sammenheng. Dette er en klassisk fortelling om rev og fugl.

^{Foto: Aleksander Stav og Lars Skjelbreia}

Natur er allemannseie og universalt. Natur er noe som alle kan kjenne seg igjen i og har et forhold til. Tanken er at verkene fungerer som et utsnitt av et større landskap og scenario; en liten del som kan antyde  noe mer. Tittelen på verket, Landet som ikke er, er hentet fra et dikt av Edith Sødergran, som også var yndlingsdiktet til Kåre Tveter. Det er også tittelen på en bok av Tor Cederkvist,  «Landet som ikke er. Kåre Tveter – mannen og bildene».

– Skarnes er på en måte porten mot villmarka. Jeg synes det som står i rundkjøringene gjenspeiler Odalen på en god måte. Spesielt barn og unge er i vår tid opptatt av miljø og klimaforandringer. Det minner oss om sårbarhet og bærekraft når vi kjører forbi polarrevene i den ene rundkjøringen og rypeflokken som er jaget opp i den andre. Jeg er veldig stolt av disse kunstverkene.
Ordfører Knut Hvithammer

Har du andre opplysninger om Tusenårsstedet, send gjerne en e-post til Vidar