Kåre Tveter er født i Sør-Odal 25. januar 1922. Han begynte på Statens Kunstakademi i 1953, under professorene Per Krogh og Alexander Schultz, og debuterte på en kollektivutstilling i Paletten i 1957. Sitt gjennombrudd fikk han med en utstilling i 1965, og han ble raskt en av Norges mest anerkjente malere. Kåre Tveter var godt voksen da han debuterte som kunstner. Før han bestemte seg for å være kunstner på fulltid jobbet Kåre først som regnskapsfører i Sør-Odal, så i Landkreditt Bank i Oslo. I 1963 fikk han statens treårige arbeidsstipend, noe som ga han friheten til å satse for fullt på malingen.

Kåre Tveter var gift med Ruth (f. Sæther), og sammen fikk de barna Runa, Berit og Jarle Bror. 

Akvarell i duse toner av lilla, rosa og beige

"Et skjelett å henge lyset opp på"

Kåre startet med å male portretter, akter og landskap, men dreide over i nonfigurativ retning på 60-tallet (det var alltid mulig å ane formelementer fra naturen, men de var konstruerte, med hovedvekt på utforskning av fargens muligheter og begrensninger – aldri abstraksjoner av et bestemt landskap). 

Mot slutten av 60-tallet vendte han tilbake til landskapet, ikke som nøyaktig gjengitt motiv, men som «et skjelett å henge lyset opp på», og ga liv til de motivene vi best kjenner i dag. Det var også på denne tiden de første tegnene til det spesielle lyset som skulle bli hans varemerke, dukket opp.

De tette, nesten gjengrodde overflaten i de tidlige bildene skiller seg sterkt fra hans senere teknikk, med spontane raske strøk, uten noen form for etterarbeid og korrigeringer.

Kåre Tveter og Svalbard

Kåre Tveter var 62 år da han første gang var på Svalbard i 1984. Han ble dypt fasinert av opplevelsen av det arktiske lyset, allerede under innflygningen ble han trollbundet. Fram til Tveter ble rammet av slag i 1998, noe som gjorde han arbeidsufør de siste fjorten årene av hans liv, besøkte han Svalbard flere ganger, og malte en serie bilder som ble bygget på opplevelser derfra.  Han verken malte, fotograferte eller tok skisser mens han var på Svalbard. Han samlet i stedet sine inntrykk og hentet disse fram når han kom hjem til sitt atelier.

Oljemaleri i mørke toner med nyanser av svart og hvitt

Den spontane malemåte som går igjen i alle bildene fra Svalbard, har sitt utspring i Tveters mangeårige eksperimenter med akvarellkunst. Akvarellmalingen tillater ikke drastiske omarbeidinger og overmalinger, og hvert strøk er avgjørende. Tveter overførte akvarellteknikken til oljemaleriet, noe som bidrar vesentlig til å gi et umiddelbart og friskt uttrykk.

Kilde: Tor Cederkvist - "Landet som ikke er. Kåre Tveter - mannen og bildene"

Nærbilde av Kåre som ser skrått inn i kamera med bustete grått hår på sidene
Foto: Sverre Eier