Støttekontakten får lønn for å utføre oppdrag i forhold til en enkelt person eller en gruppe, noen ganger i samarbeid med en frivillig organisasjon.

Hjelpen du gir som støttekontakt skal være tilpasset den enkelte som trenger hjelp til å få en meningsfull fritid. Som regel er dere sammen et par timer i uka og de fleste kombinerer det å være støttekontakt med arbeid eller studier. Støttekontakten trenger vanligvis ingen spesiell utdanning, men får nødvendig opplæring og veiledning fra kommunen.

Alle støttekontakter har en ting til felles: De er brobyggere som skaper kontakt mellom den som trenger assistanse og andre mennesker og miljøer.

Støttekontakten kan ha ulike betegnelser, alt etter hva slags oppdrag han eller hun har. Men det er ordet støttekontakt som brukes i det lovverket som regulerer denne formen for hjelp.

Treningskontakt eller treningskompis 

  • er en støttekontakt som deltar i fysisk aktivitet sammen med en som ønsker dette. En slik støttekontakt kan være alt fra en turkamerat til en medspiller i fotball eller løpekamerat i maraton. Ofte vil det være aktuelt å delta aktivt i et idrettslag. For å bli treningskontakt, må du ha gjennomført et kurs.

Tilrettelegger eller aktivitetskontakt 

  • blir brukt om støttekontakter knyttet til ordningen «fritid med bistand«. Målet er at deltakeren skal bli inkludert i en selvvalgt fritidsaktivitet.

Fritidskontakt eller kulturkontakt 

  • hjelper andre til å delta i ulike fritidsaktiviteter i nærmiljøet. Kulturkontakter hjelper en eller flere til å være med i ulike kunst- og kulturopplevelser.

Fritidsledere eller fritidsassistenter 

  • arbeider med tilrettelegging av fritid i grupper. Fritidsledere jobber gjerne i team, kanskje med tilrettelegging av fritidstilbud for en bestemt gruppe mennesker på kveldstid eller i helger.

Politiattest

Som støttekontakt trenger du politiattest.  

Taushetsplikt

Alle støttekontakter har taushetsplikt.