Kampene ved Ullern og Snekkermoen 14. april 1940

Den 9. april 1940 ble Norge angrepet av tyske soldater. På formiddagen marsjerte tyske tropper inn i Oslo. (1) Mobiliseringsordre var kringkastet torsdag den 11. april som første mobiliseringsdag som senere ble gjort om til 10. april. (2)

Etter organiseringen av de tyske tropper fikk oberst Hermann Fischer ordre om å marsjere mot Kongsvinger. Han var kommandant over det 340. infanteriregiment og skulle etter Kongsvinger fortsette nordover Østerdalen for å klargjøre veiforbindelsen til Trondheim.(3)

På Kongsvinger var mobiliseringen i gang med stor hjelp av frivillige (norske, svenske og finske) fra den finske vinterkrigen. Den 11. april fikk løytnant Gamst (Finnlandsfrivillig) kommandoen på Skarnes. Han fikk delvis sprengt Ullern bru sør-vest for Ullern gård og satte her ut et MG-lag (maskingevær) og et MG-lag ved Delerud. Ca. 15 mann tok stilling ved Snekkermoen (like sør for bautaen på Galgeberg) (4).  På formiddagen den 14. april fikk Gamst forsterkninger. Han sendte da sersjant Huken med en patrulje på 10 mann mot Ullern for å sikre høyre flanke. Patruljen tok trolig stilling nord for Ullern bru.(2)

          
^{Oberst Fischer                                            Einar Gamst}

På morgenen søndag 14. april 1940 forflyttet tyskerne seg nordover fra Lillestrøm. Den tyske sjefen for I.R. 340, oberst Fischer hadde kommandoen over den tyske kolonnen som hadde ordre om å rykke hurtigst mulig fram mot Trondheim langs Glomma via Kongsvinger. Fra Vormsund rykket de fram på begge sider av Glomma, hovedstyrken på nordsida av Glomma. På sør/østre bredd kom bare mindre sikrings- og oppklaringsstyrker. (5)

Tyskerne møtte ingen motstand på vei fra Lillestrøm før de kom til Ullern bru som var delvis sprengt av de norske styrkene. MG-laget åpnet ild mot tyskerne, som gikk til motangrep og uskadeliggjorde MG-laget og tok 10 mann til fange. Brua ble utbedret ved hjelp av planker slik at den ble farbar igjen.(3)

Ved 16-tiden fikk løytnant Gamst melding om en tysk kolonne på 50 syklister og 20 busser nærmet seg Ullern bru.(5) Løytnant Gamst fikk med seg 4 mann, reiste mot Ullern bru for å rekognosere. Da de nærmet seg, ble de beskutt av tyskerne. Tyskerne hadde da allerede kommet over brua. Løytnant Gamst og medsoldatene snudde da bilen og reiste tilbake til Galgeberget. (4)

To norske soldater falt under kampene i Ullern, Arve Andreas Karlsen fra Fredrikstad og Oskar Erling Andreassen fra Vinger.(5)

^{Sykkelpatrulje på vei nordover ved Eidsvold. Foto: Jürgen Nystrøm}

Tilbake på Galgeberget instruerte løytnant Gamst sine menn om hvor de skulle være og hvor sannsynligvis tyskerne ville komme(4). Plutselig hørte de en kraftig ildgivning på andre siden av Glomma. Ildgivningen varte ikke lenge før den holdt opp. Like etter dette begynte fiendtlige syklister å vise seg i skogkanten like foran løytnant Gamst sin stilling. Løytnant Gamst og hans menn forholdt seg helt stille inntil omtrent halvparten av den tyske styrken var synlig. Da smalt første skuddet og dermed var signalet for åpning av ilden gitt. Det ble en kraftig skuddveksling og flere tyske soldater ble truffet. Sykkelkolonnen trakk seg da tilbake.(2) Løytnant Gamst tok med seg 3 mann for å rekognosere hva fienden foretok seg. Under speidingen ble det konstatert flere døde og sårede tyske soldater(4). Oberst Fischer har notert at kun to tyske soldater ble såret da soldatene prøvde å omgå hindringen.(3)

^{Foto: Olav Tjønneland (1914 - 2000)}

Da løytnant Gamst kom tilbake, fikk han melding om aktivitet ute på myra på vestsiden av veien. En observatør meldte at han hadde sett at tyskerne gjorde klar en mitraljøse her. Løytnant Gamst flyttet deres mitraljøse fra den stillingen den var plassert slik at den kunne ta fienden under ild. Mens tyskerne organiserte seg på myra, gjorde løytnant Gamst med noen menn et motangrep samtidig som deres mitraljøse tok den fiendtlige mitraljøsestillingen under ild. Tyskerne hadde nok ikke fått klar sin mitraljøse og det ble en ildpause.(4) Tyskerne ble noe overrumplet, men kom etter hvert med en kraftig ildgivning.  Under ildgivningen her falt frivillig Sven Hartvig Poulsson fra Lysaker. Det begynte nå å mørkne slik at risikoen for den vesle styrken ble for stor slik at angrepet ble stanset.(5)

Samtidig med trefningene ved Snekkermoen kom de norske styrkene på den andre siden av Glomma i kamp med tyskerne som i mørkningen begynte å gå over isen. Mørket hindret sikten, og for å unngå avskjæring måtte nordmennene trekke seg tilbake. Flere sluttet seg etter hvert til de norske styrkene ved Sander.(5) Løytnant Gamst fikk meldingen om denne tilbaketrekningen ved midnatt og at tyskerne var i ferd med å forsere Skarnes fra østsiden. Løytnant Gamst bestemte seg da for retrett. I lastebiler som sto klare, foregikk retretten i god orden og med alle våpen til Os bru. Brua var på forhånd gjort klar for sprengning og dette ble da utført.(4)

^{Privat foto: Sven Hartvig Poulsson på vei til Skarnes}

Sven Hartvig Poulsson var født 15.5.1919 i Bærum. Foreldre var arkitekt Magnus Poulsson og hustru Anna Bache-Wiik. Ved krigsutbruddet studerte han ved Gøteborg tekniske skole. Han skulle bli maskiningeniør og begynte sine studier i Weimar i Tyskland. De tyske forfølgelsesmetoder og det nære naboskap til konsentrasjonsleiren Buchenwald gjorde at han dro fra Weimar og fortsatte studiene i Gøteborg. Ved krigsutbruddet i Norge 9. april 1940 dro han sammen med noen kamerater til Kongsvinger festning og meldte seg som frivillig. Han ble med i styrkene som ble sendt til Skarnes. Svein Poulsson hadde på grunn av en øyenskade ikke avtjent verneplikt, men han var en god idrettsmann og en øvet skytter(6)

Kilder:

(1) Krigens dagbok Norge1940-1945 - Forlaget Det Beste -1994
(2) Krigen Norge 1940 - Gyldendal norsk forlag - 1953
(3) Vi dro mot nord - Vega forlag - 2012
(4) Rapport fra Einar Gamst - 12. august 1940
(5) Kampene i Norge - bind 2 - Dreyers Forlag – Oslo -1978
(6) General Ruge hedrer en av krigens falne - Aftenposten - 6. juli  1946

Bautaen ved Galgeberget
 

^{Foto: Aud S Johnsen}

SVEN  HARTVIG

POULS∫ON

15-5-1919  -   14-4-1940

FALT SOM FRIVILLIG VED SKARNES

Familien Poulsson ønsket å hedre sin sønn og fikk satt opp en bauta her ved Galgeberget. Sven´ far arkitekt Magnus Poulsson har selv tegnet bautaen slik familien ønsket denne. Den bærer frihetens symbol, en svale, som er hogd inn i korset. Bautaen er av granitt og er 2,5 m høy. Bautaen ble avduket, 5. juli 1946 av general Otto Ruge. 

I talen generalen holdt sa han:

«Ingen hadde bedt Sven Poulsson om å komme, ingen hadde spurt han hvorfor han hadde kommet. Det var få som visste at han var her. Vi skal ikke glemme disse første, ukjente som fulgte sitt mannfolkinstinkt og frivillig ga sitt liv for landet».

Ordfører Bergen talte på vegne av Sør-Odal kommune og sa:
«Det er med stolthet i hjerte jeg på kommunens vegne tar i mot denne steinen og jeg lover at vi skal verne om den og skjøtte stedet så godt vi kan».

Bautaen ved Galgeberget blir bekranset hver 17. mai. Det blir da holdt en tale til minne om krigshandlingene i Sør-Odal. Skarnes speidergruppe deltar og i tillegg har Skarnes mannskor, Korsmo skoles pikekor, Korsmo skolekorps og Korsmo/Sør-Odal skolekor deltatt. I de senere årene har elever ved Korsmo skole deltatt.

^{Bildet er fra 17. mai 1954 med Speiderne og Skarnes Mannskor. Ole Rørholt legger på krans. Foto:}

^{Bekransningen av bautaen 17. mai 1992. Tale ved Sverre Holm, speiderne og Korsmo skolekor med dirigent Lise-Kari Holstad. Foto: Lise Holm}

Dette diktet ble skrevet av Sven Poulsson sin far, Magnus Poulsson, ved bredden av Glomma ved Snekkermoen 18. august 1940

Fra VGs database "våre falne":

Gamst var frivillig i den finske vinterkrigen 1939-40. 9. april kom han til Norge og hadde med seg 37 andre frivillige. Deltok som offiser under forsøkene på å stanse tyskerne ved Glomma. Da de ikke hadde våpen, måtte han true kommandanten på Kongsvinger festning med pistol for å få åpnet lageret. Klarte å oppholde tyskerne en stund, men ble tatt til fange 15. april 1940 ved Øverstrøm. Løslatt 12. juni 1940. Døde da han forsøkte å ta seg over til England i m/k «Reidulf» i mars 1941. Han ble tildelt det finske frihetskors med sverd.

^{Aftenposten 6.7.1946}

^{Plakat som er satt opp ved bautaen}

Har du andre opplysninger om kampene ved Ullern - Snekkermoen og om bautaen ved Galgeberget, send gjerne en e-post til Bjørn Holtbråten

Teksten er utarbeidet av Sør-Odal slekts- og historielag i samarbeid med Skarnes Grendeutvalg i 2020