Je veit ei vakker jente

Følgende tekst er skrevet av Reidun S. Opsahl i Sør-Odal slekts- og historielag

Snart 150 år og like livskraftig vise

Svært få kjenner til at dikteren var født og oppvokst ved Fulusagen i Sør-Odal, og at visa skildrer et ungdomssvermeri i hjemtraktene ved Odals Verk. Originalen ble skrevet på odalsdialekt. Unggutten reiste til Christiania for å studere. Forelskelsen tok slutt, men visa hadde kraft i seg til å leve videre. Den ble tatt inn i «De norske Studenters Visebog» i 1871, og er der tidfestet til 1863. I nynorsk språkdrakt ble den landskjent ved at den kom med i samlingen «NORSKE FOLKEDANSAR», i «DANSEVISER» samlet av bl.a. Klara Semb. Den har vært med i utallige andre sang- og visebøker.

Flere har gjort iherdige forsøk på å markedsføre forskjellige navngitte jenter, der handlingen i
visa knyttes til forskjellige steder i Norge. Noe som tyder på at visa er både kjent og populær.
Formidling av den lokale kulturarven er viktig, og vi tror det kan være av allmenn interesse å
spre litt nøktern informasjon om viseteksten og han som skrev den. Stedsangivelser i visa
gjenfinnes på offentlige kart over Sør-Odal, sør i Hedmark.

Je veit ei vakker jente

Originaltekst fra 1863 - Georg Robert Schirmer (1845-1917). Tekst fra boka «Den gode vise» ved filologiprofessor og stifter av «Visens venner» Bjarne Berulfsen (1906-1970). Melodi: gammel folkemelodi (nor og væl uttales med tykk l)

Je veit ei vakker jente,
ja je kjenner a saa væl,
je veit ei vakker jente nor i skoga;
raue roser, auer blaa,
Runde kjakar hænner smaa,
je veit ei vakker jente nor i skoga.

Aa langt tel skogs ve blomsterkjenna,
langt, ja langt tel skogs
der talatrosten singer saa om kvællen,
ja på sætervollen stog
ei vakker jente gla aa log,
for stras austa kjenna der gjek losen

Aa rau aa rund gjik sola
bakom aasom ner i vest,
saa mørkt, ja saa mørkt det vart i skoga,
men paa sætervangen ga
ei vakker jente bort set ja
je har en vakker kjærest nor i skoga.

«ja, je kjenner a saa væl»

Det kan umulig ha vært et tilfeldig møte. At han kjente jenta vel
taler for at han ferdes i nærmiljøet.
 

«Aa langt tel skogs ve blomsterkjenna»: Presis stedsangivelse. Blomstermyrene, med de tre små Blomstertjenna finnes på kartet ca. 10 km rett nord for Odals Verk. Fra Fulusagen ved
Glomma og dit går vegen først 3 km over Sarabyåsen om Kjaberg (Tjaberg) til Odals Verk, og
videre nordover i alt ca. 13 km. Det er en lang tur til skogs, sjøl for en 18 åring.

«men på sætervollen ga»: 5-600 m sør for Blomstertjenna lå Granbergsætra med 6-7 fjøs i lia
ned for Granbergvillaen, på vestsida av Granberget, 526 m over havet. Flere gårder hadde seter
der fram til mot slutten av attenhundredetallet. Det var der den vakre jenta ga ham sitt ja.

Om dikteren

Faren Bernhard Schirmer f. 1812 kom fra Tyskland til Norge som 19 åring. Han tjente hos
Andreas Grüning som var generalkonsul for Hamburg i Christiania, og samtidig eier av Odals
Verk. Mora Lisbet Sjønnesdatter var av bondeslekt, fra Arstua nordre Berger i Taulgrenda.
(Gammel benevnelse på området rundt Odals Verk). Hun var den sjette i rekken av de ti barna til
Sjønne Sjønnesen og Maria Svensdatter fra Hauggard. Lisbet og Bernhard stiftet familie og
bosatte seg på gardsbruket Fulusagen, under Odals Verk. Ny E16 bygges nå over det gamle
tunet. De siste spor etter barndomshjemmet hans legges under asfalt. Tunet lå få meter fra østsida
av åa som kommer fra Valsjøen nord for Odals Verk. Den gamle «Kongsvegen» gikk i mellom
teglverket og gardstunet over ei steinbru maken til den som sees ved rasteplassen Volla like ved.

Georg Robert ble født, 25.12.1845 og var eldst av fire søsken. Han hadde en bror og to søstre,
samt ei pleiesøster. Faren er oppført som gardbruker, leilending og kontrollør ved folketellinga i
1865. Alle barna var da hjemmeværende. Ved samme folketelling hadde familien «1 tjenestedreng og 2 tjenestepiger». Faren arbeidet først som bokholder, senere som brennevins-kontrollør
og som maltkontollør i forbindelse med ølbrygging ved Verket.

Først gikk Georg Robert på omgangsskole i Taulgrenda. Som elleveåring begynte han på
privatskole i Stange. Der gikk han i tre år. Deretter fikk han privatundervisning på Strøm
prestegård, sammen med barna til sokneprest Stigholt, der den kjente sangeren Torvald Lammers
var læreren deres ei tid. Ved Heltbergs studentfabrikk i Christiania tok Georg Robert eksamen
artium i 1864. Han avla anneneksamen i 1865. Soknepresten ga han økonomisk hjelp, for faren
hadde tapt mye penger på en stor, mislykket skoghandel. Samtidig gikk Bredesen, som da var
blitt eier av Odals Verk, konkurs og familien flyttet til Christiania. Året etter tok Georg Robert
seg arbeid som huslærer i Elverum hos distriktslege Chr. Munte, senere hos bonden John
Aakrann på gården Gårder. Han lånte penger, tok fatt på jusstudiet og avla juridisk
embetseksamen med laud i 1871.

Som nyutdannet jurist arbeidet han hos sorenskriver Rye i Norderhov. Han ble kjent med Bolette
Lundesgaard, datter av gardbruker Ole Lundesgaard på Hovland i Lunder ved Sokna. De forlovet
seg før han reiste til Kongsvinger, der han var sorenskriver-fullmektig i ett og et halvt år. Han
reiste tilbake til Ringerike og giftet seg med Bolette i Lunder kirke den 25. mars i 1874. Da
vikarierte han for sorenskriver Rye i ett år, mens sorenskriveren var på Stortinget. Deres eneste 
barn, dattera Hildur ble født den 31. mars året etter. Familien bodde da på gården Bråten ved
Eikli i Norderhov.

I 1876 startet han sin egen sakførerpraksis. Samme året ble han innvalgt i Norderhov herredstyre
for partiet Høyre. Trettien år gammel ble han valgt til ordfører. Det var han sammenhengende
fram til 1892. Sorenskriver på Ringerike, Rynning døde samme året. Schirmer etterfulgte ham i
embetet. Da bodde familien på Elvebakken i Norderhov. Han hadde permisjon og representerte
partiet Høyre på Stortinget 1900-1903. Dessverre sviktet synet, og han måtte derfor slutte som
sorenskriver i 1908.

Så lenge han levde hadde han god kontakt med sine slektninger i Sør-Odal. Blant etterkommere i
den store morsslekta kan nevnes at ikke mindre enn tre av dem har vært lensmenn i bygda. Hans
kusine Gurine Eriksdatter 1838-1924 på Vestby, fikk bildet som benyttes i denne omtalen om
han. Det er trolig tatt ved avslutningen av studiene. Hennes datter Anna Vestby Moss arvet
morens fotoalbum. Anna giftet seg i 1899 med Fredrik A. Moss og flyttet til Søndre Berger.
Fotoalbumet eies nå av deres svigerdatter Sigrid Moss. Hun og den øvrige familien har aldri vært
i tvil om hvor unggutten svermet. I området rundt Odals Verk har historia om visa vært
barnelærdom.

Dikteren har ingen nålevende etterkommere, men etterkommere av hans søsken lever. Bjarne
Robert Schirmer i Drammen, er en av dem. Han kjenner godt til den nynorske versjonen av visa,
men hadde aldri hørt at den opprinnelig var skrevet på odalsdialekt. Han hadde truffet Hildur,
bestefarens kusine, og forsto det slik at hun levde som ugift og barnløs.

Georg Robert Schirmer døde den 17. mai 1917. Begravelsesseremonien var i Norderhov kirke,
men han ble gravlagt på Hønefoss. Etter hans død skrev de om han i Ringerikets blad. bl. annet:
«Han kjente hver småfugl som hørte hjemme på Østlandet. Videre at han hadde gode kunnskaper
i historie, zoologi og botanikk, og at han hadde et poetisk gemytt. Bare denne ene visa av ham er
kjent, og den er vi takknemlige for.

Georg Robert Schirmer (1845-1917)

Kilder

Sør-Odal bygdebok bind I
Digitalarkivet: Folketelling i Sør-Odal 1865 og i Norderhov 1910. Klokkerboka for Lunder
Original tekst på odalsdialekt fra «Den gode vise 1967» av filologiprofessor Bjarne Berulfsen
Hans Marius Trøseid i "Jul i Nord-Odal 1993"
Fred Harald Nilssen hefte "Ringerike 2003" Ringerike museum. (side 28, 29 og 30)
Sætrer og sæterliv i Sør-Odal 2010