Konowbautaen
Konowbautaen. Foto 2013.
Hvem var Wollert Konow?
Konow var født i Bergen den 24. mai 1847. Døde i Oslo 25.10.1932. Han vokste opp på farens gård Tjerne i Ringsaker og tok over farsgården i 1882. Han drev gården Østre Hoberg i Stange kommune fra 1877 til 1882. Han var utdannet jurist. Han var gårdbruker, men også aktiv politiker. Var valgt inn på Stortinget fra Hedemarkens Amt i nesten hele perioden fra 1891 til 1924. Han var statsråd fra 1891 til 1893 og fra 1900 til 1903. Konow var venstremann, men han var i perioder også valgt inn på Stortinget for andre partier: Arbeiderdemokratene fra 1913-1915, Landmandsforbundet (Bondepartiet) fra 1919-1921 og for Frisinnede Venstre fra 1922-1924. Han hadde en navnebror, et søskenbarn, fra Søndre Bergenhus Amt (SB) som også var stortingsmann, og statsminister fra 1910-1912. For å skille disse to fra hverandre, ble det skrevet henholdsvis H eller SB bak navnene. H etter navnet på bautaen står for Hedemarken Amt.
Konow var sterk tilhenger av at Norge skulle få sin egen utenrikstjeneste. Norge var i union med Sverige, og mange mente at det hadde vært bedre med en norsk utenriksminister og norske konsulater som kunne representere Norge bedre i utlandet enn det svenskene gjorde.
Skarnes-linja
Den 9. august 1891 ble det arrangert et stort folkemøte ved skytterhuset på Skarnes som lå der Avholdslokalet/Kulturhuset Skogtun ligger i dag. Det var ingen tilfeldighet at dette møtet ble lagt til skytterhuset. Konow var en ivrig tilhenger av skyttersaken.
Annonse fra Hedemarkens Amtstidende 7. august 1891.
På dette møtet talte Konow sterkt for at Norge skulle få sin egen utenrikstjeneste. To av Konows motstandere på møtet var Statsadvokat Hersleb Vogt og professor Morgenstjerne.
Møtet ble ledet av formannen i Sør Odal venstreforening, Erik Njust.
Et sitat fra Konows tale lyder:
«Jeg tør forsikre statsadvokaten om, at hvis ministeriet Steen faar flertall ved valgene, saa skal spørgsmaalet om egen udenriksminister være afgjort inden stortingsperioden er slut. Egen udenriksminister kunne vi afgjøre uden at en tøddel forandres i den norske grundlov. Egen norsk udenriksminister og egne gesandter kunne vi sætte op hvad dag det skulle være efter afgjørelse i norsk raad»
Dette var en uttalelse som fikk mye motstand i de kommende årene, men førte etter hvert fram til Konows målsetting om egen norsk utenrikstjeneste og til unionsoppløsningen i 1905.
Denne politiske linja ble deretter kalt Skarnes-linja.
Betegnelsen Skarnes-linja ble først brukt av Konows motstandere som et «sleivord», men ble snart tatt i bruk av tilhengerne som et faneord for de som ville realisere Skarnes-linja.
I tidsskriftet Solør-Odal nr. 1-1982 skrev Thorbjørn Johan Sander en lang artikkel med tittelen «Konows tale på Skarnes i 1891. Innledningen til unions-oppløsningen». Artikkelen gjengis her etter tillatelse fra tidsskriftet Solør-Odal og forfatteren.
Bautaen
Under Skarnes Avholdslags Olsokfest i Avholdslokalet i 1926, fremmet Ivar Nesse et forslag om å få reist en bauta til minne om Konows tale og Skarnes-linja.
Dette forslaget ble godt mottatt og det ble etter hvert satt i gang en innsamling av penger for å finansiere bautaen. Innsamlingen ble omtalt i Dagbladet den 10.6.1929. (JPG, 279KB) Allerede etter kort tid var det kommet inn nok penger til å få reist en bauta på det historiske stedet hvor Konow holdt sin tale. Bautaen kom etter hvert på plass og ble avduket den 15. september 1929 i nærvær av en anselig folkemengde.
Foto av avdukingen 15.september 1929. Bildet henger i Skogtun.
Sorenskriver Rolf Jacobsen holdt hovedtalen ved avdukingen. Talen ble gjengitt i Dagbladet den 16.9.1929.
Mange andre aviser hadde også omtale av avdukingen, bl.a. avisa «Den17de Mai»
Det var musikk og sang fra Galterud og Sander musikkorps og Skarnes mannskor. Det ble holdt taler av mange prominente personer.
Bautaen ble levert av steinhugger A. Thorstensen på Skarnes. Det var Anders Thorstensens sønn Thorsten, som i en alder av 18 år som utførte arbeidene med bautaen. Granitten til bautaen ble tatt ut i et steinbrudd i Lystadgrenda på Oppstad.
Til å begynne med var det ikke satt inn noe relieff på bautaen.
Foto 2018 Foto 1929
Venstreavisa Dagbladet engasjerte seg i saken og i Dagbladet den 11.12.1931 (JPG, 876KB), ble det oppfordret til å gi et bidrag til utførelse og innkjøp av relieffet.
I 1932 var det samlet inn tilstrekkelig med midler til å få lagd et portrettrelieff. Relieffet ble utført av billedhugger Emma Matthiasen etter professor Rasmussens byste av Konow. Relieffet kom på plass og ble høytidelig avduket den 7. juni 1932, på datoen for unionsoppløsningen i 1905. Det var skolestyrer Ivar Nesse som foretok avdukingen. De åtte granittblokkene med kjettinglenker var også kommet på plass.
Wollert Konow kunne på grunn av sykdom ikke selv være tilstede ved avdukingen, men hadde sendt inn en telegrafisk hilsen. Han var representert ved Ø. Anker.
Wollert Konow døde den 25.10.1932.
Tomta som bautaen står på tilhørte Skarnes Avholdslag. Avholdslaget hadde derfor også vedlikeholdsansvaret for bautaen. Sør Odal kommune kjøpte tomta og Avholdslokalet Skogtun i 1979. Kommunen overtok derved vedlikeholdsansvaret for bautaen.
Opplysningstavle satt opp 7. juni 2020. Støttet av Odal Sparebank og Sør Odal kommune.
Har du andre opplysninger om Konowbautaen, send gjerne en e-post til Vidar
Denne artikkelen er en del av prosjektet "Blå skilt på Skarnes" .
Etter innspill fra «Idedugnadsmøtet» på Kulturhuset Skogtun 12.09.2018 opprettet styret for Skarnes Grendeutvalg et prosjekt «Blå skilt». «Blå skilt» er merking av kulturminner og kulturhistorie. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning.
Følgende arbeidsgruppe har utarbeidet «Blå skilt» på Skarnes på vegne av Skarnes Grendeutvalg: Kajo Thonander, Kjell Øyvind Aarstad, Jan Kristoffersen, Anne Berit Martinsen, Vidar Holstad og Bjørn Holtbråten. Fra Sør-Odal kommune deltar kulturrådgiver Henriette Eriksen.
Tekstene er utarbeidet i samarbeid med Sør-Odal slekts- og historielag.
Kildeliste
Hedemarkens Amtstidende 7.8.1891. Annonse.
Avisa «Den17de Mai» 16.9.1929.
Dagbladet 10.6.1929.
Dagbladet 16.9.1929.
Dagbladet 11.12.1931.
Tidsskriftet Solør Odal nr. 1-1982. Gjengitt etter tillatelse fra tidsskriftet Solør Odal og forfatteren Thorbjørn Johan Sander.
Glåmdalen 8.8.1991.
Wikipedia, artikkel om Wollert Konow.
Store Norske leksikon, artikkel om Wollert Konow.
Bilde fra avsløringen av Konow-bautaen 15.9.1929. Bildet henger i Avholdslokalet Skogtun.
Bilde av bautaen uten relieff. Bildet henger i Avholdslokalet Skogtun.
Kongsvinger Arbeiderblad 26.10.1932. Omtale etter Konows død.
Bilde av Wollert Konow. Fra Wikipedia.
Østlændingen 31.7.1926.