Hop til hovedinnhold Hopp til søk Hopp til bunntekst

4.3 Folkehelse

Slik har kommunen jobbet med satsingsområdet:

Resultater av arbeidet med å bedre folkehelsen hos innbyggerne i Sør-Odal gjennom flere leveår med god helse, har et langsiktig perspektiv. Det samme gjelder for målet om å utjevne sosiale helseforskjeller.

For å nå målene må det jobbes systematisk og målrettet. I Sør-Odal er folkehelse løftet frem som et satsingsområde. 

Det er ikke uten videre åpenbart hva som menes med folkehelse og fol­kehelsearbeid.

Folkehelse betyr «Befolkningens helsetilstand og hvor­dan helsen fordeler seg i en befolk­ning». Folkehelsearbeidet derimot har mer fokus på tilretteleggingsperspektivet:

«Samfunnets totale innsats for å opp­rettholde, bedre og fremme befolknin­gens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse.» Folkehelsearbeid er en samfunns­oppgave, det er befolkningsrettet og det utøves gjennom påvirkning av fak­torer som har positive eller negative effekter på helsen. Folkehelsearbeidet omfatter selvsagt både fysisk og psy­kisk helse, og det handler ikke minst om å arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsa.

Kommunen har ikke utviklet en egen folkehelseplan. Vi som kommune har heller valgt et bredere perspekt hvor eierskapet til folkehelse skal gjennomsyres i alt vi gjør. Fra en definert strategisk retning, via plannivå hvor folkehelseperspektivet blir hensynstatt i ulike kommuneplaner og videre gjennom at  alle tjenesteområder forholder seg aktivt til folkehelseperspektivet i sin tjenesteyting. Her er fokuset er på det konkrete, praktiske og håndfaste.

Hva har vi gjort for å møte vår målsetning:

På plannivå har kommunen i 2018:

  • Utviklet et oversiktsdokument for folkehelse i Sør-Odal, et lovpålagt dokument som beskriver utfordringer og muligheter for folkehelse i Sør-Odal.
  • Etablert knutepunktfunksjon, en tverrfaglig gruppe bestående av representante for ulike tjenesteområder. Gruppen følger blant annet opp søknader om midler fra Barne- og ungdoms, - og familiedirektoratet (BUFDIR) som retter seg mot inkludering av barn og unge i vedvarende lavinntektshusholdninger.
  • I rulleringen av Kommuneplanens samfunnsdel har de ulike temaene hatt folkehelse og tilretteleggingsperspektiviet som et bevisst fokus, og gjennomsyrer således hele planen.

Av konkrete, synlig og tilgjengelige tiltak for innbyggerne nevnes:

  • Utstyrssentralen BUA: Et svært suksessfullt folkehelsetiltak, med enorm pågang for gratis å låne idrett,- og fritidsutstyr. BUA Sør-Odal igger til stadighet på topp 10-listen over alle BUA-ordninger i Norge. Et folkehelsetiltak som legger til rette for deltakelse i aktivitet og på viktige sosiale mestringsarenaer, for både store og små. BUA er for alle!
  • Aktivitetsskolen i Sør-Odal: Et artig folkehelsetiltak organisert som et samarbeid mellom kommunen, Sør-Odal idrettsråd og 13 av kommunens idrettslag. Aktivitetsskolen er et ukentlig aktivitetstilbud til barn (6-12 år) med cirka 140 barn påmeldte. Varierte aktiviteter som alt fra blant annet klatring, kickboksing og orientering til fotball, ski og friidrett. Det har vært fokus på å forflytte aktivitetene rundt i bygda. Flott å se mange barn i aktivtet, hvor nye vennskap knyttes på tvers av alder, tilhørighet og andre forutsetninger.
  • Besøket på BUA av HKH kronprins Haakon 22.03.18 er kanskje ikke det vi definerer som et tradisjonelt folkehelsetiltak. Likevel et vellykket aktivitetsarrangement på Dølisjøen som bidro til stolthet til bygda vår.


Tjenesteområde helse og omsorg:

Innbyggerne i Sør-Odal kommune skal ha flere leveår med god helse, og sosiale forskjeller skal jevnes ut. Satsing på forebygging og rehabilitering, mestring og aktivitet er viktig for folkehelsen.

Omstillingen i kommunens helse- og omsorgstjeneste innebærer at vi skal prioritere forebyggende og rehabiliterende virksomhet. Tjenestene må i større grad legge vekt på aktiv omsorg, og ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder. St.meld.15 (2017-2018) «Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre» handler bl.a. om at vi må tilrettelegge for at eldre får brukt sine ressurser. Med Leve hele livet skal eldre få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet.

Målsettingen er å legge til rette for at den enkelte innbygger skal kunne ta vare på egen helse og bo med god livskvalitet i eget hjem, så lenge som mulig. I helse og omsorg skal hverdagsrehabilitering og mestring være førende som ideologi og arbeidsform i alle enheter. Ved behov for hjelp skal den enkelte ha trygghet om at tilpasset hjelp er tilgjengelig og av god kvalitet.    

Friskliv, lærings og mestringssentral

Folkehelsemeldingen understreker behovet for å styrke satsingen på kommunale frisklivssentraler samt etablere et kommunalt lærings- og mestringstilbud jf. folkehelseloven. Kommunebarometeret i Sør-Odal kommune viser at vi har utfordringer innenfor levevaner som overvekt, røyking, diabetes. Mange lever i risiko for å utvikle hjerte og karsykdom, og mange trenger bistand med sin psykiske helse. Prosjektet gikk over til å bli et permanent tilbud i 2018 med en halv stilling. Med Frisklivssentral ønsker kommunen å møte folkehelseutfordringene, og hjelpe mennesker med å endre levevaner for å forebygge livsstilsykdommer og øke livskvalitet. Kommunen opplever en økt etterspørsel etter frisklivstilbud, og har nå startet gruppetilbud innen fysisk aktivitet og kurs innen ernæring. Det er stor pågang til aktivitetene. Fra oppstart i januar og jevnt ut over året har det blitt rekruttert 47 deltakere fra forskjellige instanser i kommunen.

I løpet av 2018 har 23 deltakere har deltatt på saltrening, 17 deltakere har deltatt på utetreninger og 12 deltakere i bassengtrening.

Resultatene ble at 83 % av deltagerne fikk en bedret fysisk kapasitet og 92 % fikk bedret selvopplevd fysisk livskvalitet.

Dagtilbud

Sosiale møteplasser er viktig for folkehelsen. Sør-Odal kommune har i dag fire dagaktivitetstilbud. Det er dagaktivitetstilbud til eldre, demente, psykisk utviklingshemmede og psykiatri/rus. For at «Hjemme–best» perspektivet skal være det beste alternativet, og ikke minst kunne omfatte brukere med til dels høy grad av kognitiv svikt, vil gode dagtilbud være avgjørende for å utsette institusjonsopphold. Dagsenter for demente «Solstua» ble utvidet i 2018 til 10 plasser fordelt på tre dager i uken, og i 2019 er dagsenteret åpent alle hverdager. Dagsenteret er et viktig tilbud tidlig i sykdomsutviklingen slik at demente kan få muligheten til å bo lengst mulig hjemme. Mange pårørende trenger avlastning.

Jobbtorget i NAV

Arbeidsledighet har betydning for både helse og levekår. De som står utenfor arbeidslivet antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Forskning viser at arbeid og aktivitet er viktig for folkehelsen.

Det er særlig viktig at unge mennesker får jobb eller har meningsfull aktivitet.  Aktivitetshuset er nå omdøpt til Jobbtorget og her er det aktivitets- og arbeidstilbud til mottakere av sosial stønad og arbeidssøkere under 30 som er klare for arbeid og aktivitet. De får trening i å skrive jobbsøknader, lage CV og kan delta på ulike kurs i regi av NAV. 35 personer har deltatt i 2018 hvorav 11 har kommet i ordinært arbeid og 11 er i utdanning, kurs eller arbeidstrening. Jobbtorget  trenger flere arbeidstreningsplasser- både kommunale og private. NAV har styrket oppfølgingen i løpet av 2018. Det er nå 2 personer som følger opp ungdommene tett. I tillegg til praksisplasser  settes det opp egne kurs i bla. økonomi, kosthold og trening. Nav har også en een markedskontakt som jobber tett opp mot næringslivet i kommunen.

I 2018 var det gjennomsnittlig 80 personer som mottok økonomisk sosialhjelp hver mnd. Økning fra 2017 hvor det var et gjennomsnitt på rundt 70. Satsene på utbetaling ble også oppjustert til statens veiledene satser for 2015.

Utbetalingen for økonomisk sosialhjelp økte som et resultat av dette.


Tjenesteområde oppvekst og kultur:

Å gi barn og unge en god oppvekst med en god skolegang er i seg selv svært viktige element i folkehelsearbeidet, for at barn skal kunne utvikle livsmestring. Det at kommunen deltar i Kultur for læring, bygger en skole med vekt på både læringsmiljø og aktivitet og har utvidet barnehagetilbudet, er alle tiltak som støtter oppunder dette perspektivet. 

I 2018 ble helsestasjonen styrket med en stilling knyttet til samarbeid mellom barnehagene og helsestasjonen. Dette og andre allerede igangsatte tiltak har i løpet av 2018 videreutviklet det systemiske og styrket det tverrfaglige arbeidet i tjenesteområdet, både i KORT (kompetanse- og rådgivende team) og i det øvrige arbeidet med barn og unge i Sør-Odal.

Et mangfoldig kultur- og organisasjonsliv styrker folkehelsa. Når Glommasvingen skole tar mer og mer konkret fasong, er det tverrfaglige perspektivet kommet til syne. Flerbrukssalen kan bli en kulturell og sosial arena for alle aldersgrupper, likeledes uteområdet og den nye hallen slik det er planlagt. 


Tjenesteområde teknikk og næring:

Vi tilrettelegger veier og friområder slik at de blir tilgjengelige for befolkningen.

Kommunen bidrar til drift på SIAP, og deltar i et brukerråd sammen med de øvrige aktørene på SIAP. Vi skal i fellesskap jobbe for å gi et godt tilbud og gjøre området enda mer attraktivt for innbyggerne. 

I april hvert år arrangeres en dugnad i sentrum sammen med handelstanden slik at området fremstår som ryddig og trivelig for innbyggere og besøkende. 

Det er igangsatt arbeid med å kartlegge turstier i kommunen, slik at disse kan gjøres tilgjengelig for innbyggerne i kommunens kart.



sor-odal.kommune.no benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan fortsette å bruke sor-odal.kommune.no som vanlig hvis du godtar dette. Hvis du vil vite mer, kan du lese om vår bruk av informasjonskapsler.Lukk